Mine tanker etter 4-1-seieren

Nå må Mkhitaryan og Martial også få starte mot Everton, skriver ansvarlig redaktør.

Publisert Sist oppdatert

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker i forbindelse med de fleste United-kamper.

Her er hans vurderinger etter onsdagens overbevisende seier.

Mine tanker etter 4-1-seieren:

Sånn kan det faktisk se ut.

I alle fall hvis vi bare scorer på noen få av sjansene våre og de offensive spillerne har en god dag. Akkurat som et tidlig baklengs kan være døden, så viste kampen hva et tidlig mål fremover kan gjøre.

Selvtillit betyr mye.

Det første 35 minuttene av hver omgang var strålende.

Wayne Rooney spilte sin beste kamp på lang tid, og det stemte for kapteinen fra start av. For å være ærlig så var han på et nivå jeg bare for en måned siden aldri trodde jeg skulle se fra ham igjen. Nå så han i starten mer ut som Messi enn….eh…Rooney. Helt vanvittig, egentlig, med tanke på hvor svak han var denne sesongen frem til Swansea-kampen.

wrwh

Sånn sett en lærepenge til meg og andre som langt på vei hadde gitt ham opp. Det å være svart-hvit, dømme og konkludere når man egentlig ikke kjenner noen eller vet hva som foregår utover de 90 minuttene vi faktisk ser, blir egentlig bare tull og tøys. Uansett hvor moro det er å mene noe.

Det var vel et par av oss som også hadde gitt opp Phil Jones og Marcos Rojo som United-spillere. Mange United-fans har i alle fall ment det og også ytret det. Mange har ønsket dem ut i januar for så å løse alt med nye kjøp i stedet.

Hva mener dere nå?

Det beste med onsdagens kamp var likevel angrepsspillet.

Jøss, tenkte jeg, vi truer jo faktisk bakrom, og overgangsspillet var langt i fra like håpløst som det har vært i mange av kampene denne sesongen.

Overgangsspillet har egentlig vært en større irritasjon for meg enn sjansesløsingen. Det har vært så mange ganger hvor vi har vunnet ballen gunstig, men hvor gjerne ni av de ti utespillerne bare har sluntret oppover banen igjen. Flere titalls ganger har jeg tatt meg selv i å tenke på hvordan de stolte 90-tallsgutta våre ville kjørt over motstanderne hvis de fikk samme sjanser som denne gjengen ofte har fått.

Onsdag var dette mer på plass enn noen gang tidligere i sesongen.

Derfor er jeg også villig til å mene ganske så sterkt om laguttaket mot Everton.

mkhigod

Henrikh Mkhitaryan må starte.

Anthony Martial må også starte.

Så blir det Paul Pogba som tar suspenderte Wayne Rooneys plass i førsteelleveren.

Det er knalltøft og vondt å utelate Juan Mata, som har vært meget bra denne sesongen, men det er den fotballen vi så onsdag som vi ønsker mest av videre.

Da er fart like avgjørende som selvtillit, og akkurat nå har trolig Martial og Mkhitaryan begge deler.

Så har vi selvsagt ingen garanti for at det som fungerte onsdag på Old Trafford faktisk fungerer på Goodison søndag, men vi må forsøke. Skulle vi satt opp «våre beste menn» slik vi trodde de ville være før sesongstart så ville det jo vært med Mkhitaryan, Martial og Zlatan lengst frem. Da er det å misbruke en sjanse vi har ventet og ventet og ventet på om vi ikke prøver det en gang til.

Anthony Martial så jo ut som han gjorde på sitt beste forrige sesong.

Henrikh Mkhitaryan var en strikkmotor som aldri sluttet å gå – og kombinerte det med herlig en- eller totouch-fotball og påfølgende bevegelser. Han er også fantastisk i overgangsspillet vårt. Alltid villig. Alltid på løp.

Så beklager Juan Mata, Marcus Rashford og Jesse Lingard – dere får heller fokusere på Zorya-kampen neste torsdag.

Selv om baklengsmålet var en keepertabbe, så er det eneste usikkerhetsmomentet venstreback-plassen. Luke Shaw fikk vel en smell, Matteo Darmian var ikke helt bra sist og da lukter det Daley Blind der. Også fordi han har en dødballfot som er svært fristende å ha på laget.

degea652

“Mitt lag mot Everton: De Gea – Valencia, Jones, Rojo, Blind – Carrick, Herrera, Pogba – Mkhitaryan, Martial, Zlatan”

Dag Langerød

Dette var forresten den fjerde gangen United scoret fire mål under Jose Mourinho. På 22 kamper. Under Louis van Gaal scoret vi også fire mål fire ganger. På 103 kamper. Nok et klart eksempel på utvikling, altså, selv om vi ikke har noen garantier for hvordan det vil gå mot Everton, Zorya, Tottenham, Crystal Palace, WBA, Sunderland, Middlesbrough, West Ham og Hull i de ni neste kampene. Likevel, den lista demper ikke troen på at det blir en bra advents-, jule- og nyttårs-tid.

Optimismen min, som jeg skrev mye om i forrige kommentar, lever nemlig videre for fullt etter onsdagens kamp.

Og apropos en del uavgjorte kamper.

Det ble en del uavgjorte kamper også på Magnus Carlsen før storformen slo inn og tittelen ble sikret….

Helt til slutt: Bastian Schweinsteigers comeback – og involvering i 4-1 – gjorde kvelden komplett. Jeg blir overrasket om han blir en fast del av førsteelleveren, men etter den karrieren og den lojaliteten han har vist, så skal han selvsagt være en del av førstelagstroppen. Uansett hvor mange kamper han til slutt får eller hva som skjer videre med ham i United-karrieren.

Powered by Labrador CMS