LESERBREV: Frustrasjoner og glede

Supporterklubben er for supportere, og derfor ønsker united.no leserbrev til nettsiden. Takhøyden er stor, men vi forbeholder oss retten til å avgjøre hva som kommer på trykk. Det er et krav at man argumenterer godt og tåler kommentarer på innlegget. Send leserbrev til [email protected]. Oppgi fullt navn og alder, og fortell hvor lenge du har vært fan. Fortell også hvorfor eller hvordan det skjedde. Send gjerne også reisebrev eller skildringer med bilder. Det tar vi VELDIG GJERNE imot.

=========================================================================

Heisann! Mitt navn er Thorgeir Benjaminsen. Jeg er 21 år gammel og har vært United fan så lenge jeg kan huske, men fra å være en gutt på 6 år som alltid var United på fifa99 og hadde plakater på rommet, tok det helt av da TV2 sendte hele Uniteds vei til finalen og Millenium Stadium (Wembley var under ombygging) i Fa Cupen i 03/04 sesongen. Vi var en gammeldags familie som kun hadde NRK og TV2 på den tiden, så dette var første gangen jeg fikk muligheten til å se United jevnlig på TV. Siden da har jeg gått glipp av svært få kamper, noe mange rundt meg fortviler over, siden jeg alltid prioriterer United.

Det jeg skal fokusere på i dette leserbrevet er alle reaksjonene både før og etter sommerens overgangsvindu. Etter en svært skuffende sesong, hvor United endte på 7. plass i Premier League, skrek både lag og fans etter forsterkninger. Styret og Ed Woodward gikk høyt ut og sa det var penger å bruke i massevis. Ryktene bygde seg da naturligvis opp, og mange av oss så for oss spillere som Kroos, Hummels og Vidal inn dørene på Old Trafford. Vinduet startet litt tregt, men plutselig var både Herrera og Luke Shaw klar. To fornuftige kjøp i mine øyne, Herrera, første midtbanesignering siden sommeren 2007, da Anderson og Hargreaves kom inn (ser bort fra Fellaini da hans foretrukne posisjon er hengende spiss).
Så ble det plutselig veldig stille. Fansen begynte smått å surmule og ville ha enda mer forsterkninger; jeg var også en av dem. Men en overraskende sterk pre-season holdt likevel lokket lukket over frustrasjonen som ulmet blant United-fansen. Så kom sesongstarten mot Swansea, og mange ble ganske så overrasket over lagoppstillingen. Vi hadde mange mann ute, og laget som ble sendt utpå var på papiret ikke fryktinngytende. Jeg fryktet tap og fikk dessverre rett. Etter kampen var fansen i harnisk, og krevde spillerkjøp. Teorier om at det var Glazers som holdt igjen lommeboken og at det var derfor ytterligere kjøp uteble, begynte raskt å spre seg på sosiale medier. Demonstrasjoner som «green/yellow scarfs» som vi tidligere har sett mot Glazers, var ett av forslagene. Jeg syntes det hele gikk litt for langt, samtidig som jeg kunne forstå frustrasjonen. Men samtidig tenkte jeg at vi har brukt nesten 100 millioner pund på Mata, Herrera og Shaw, så at United var villige til å bruke penger var jeg aldri i tvil om. Etter hvert kom Rojo, en spiller få av oss hadde særlig stor kjennskap til. En spennende spiller likevel tenkte jeg, selv om jeg hadde drømt om en mer etablert og kjent stopper, da jeg følte at vi trengte en sjef i de bakre rekker.

Jeg fulgte nøye med ryktebørsene for å se hvilke spillere vi var ryktet til, og plutselig kom nyheten om at Ángel Di María kunne være på vei. En spiller jeg hele sommeren hadde forventet skulle gå til PSG. Og vips var han klar, spilleren som i manges øyne var turneringens spiller i Champions League var nå klar for United. Det hele føltes litt uvirkelig. Samme kveld spilte United kamp mot MK Dons. Gleden av å se mange fjes du sjelden ser på Uniteds a-lag få sjansen ble fort slukket av en grusom opptreden, og United tapte 4-0. Etter kampen var jeg selvfølgelig skuffet og ydmyket, men tanken av at Ángel Di María nå var VÅR spiller var det jeg egentlig brydde meg mest om.

Så over til vinduets siste dag. Våknet opp til sterke Falcao-rykter. Litt smør på flesk var min umiddelbare tanke, men når man får muligheten til å hente en slik spiller, kan man bare ikke si nei. Og det mange skal huske på, er at han var sterkt ryktet til klubber som City og Arsenal, så han ville trolig aldri blitt i Monaco. Derfor mener jeg det var ekstra viktig å få han til United, fordi en Falcao i toppform kan skyte selv Arsenal til ligagull. Daley Blind ble også klar, noe vi egentlig bare hadde ventet på ville skje. Ut gikk en haug av spillere, noen på lån, andre permanent. Danny Welbeck er vel den overgangen UT som har fått mest oppmerksomhet. United har regelrett blitt slaktet av mange etter det salget, og mange mener United har gått bort fra sine gamle verdier. Akkurat dette er nok den største grunnen til at jeg skriver dette leserbrevet. Welbeck har fått masse sjanser i United, og har hatt kamper hvor han har vært glimrende. Men han scorer for lite mål, selv når han blir brukt som midtspiss, og er p.d.d en «nesten»-spiller. Det blir altfor ofte en litt for dårlig touch, litt for dårlig avslutning eller et litt for dårlig mottak. Han er i mine øyne god nok til å spille for United, men aldri i verden at han er en bedre spiss enn Rooney, Van Persie eller Falcao. Og vi fans vil vel ha det aller beste? Så da fikk Welbeck beskjeden om at han nok måtte godta å være det vi kaller stallfyll. Dette følte Welbeck ikke var godt nok. Han ville spille mer og bli satset på, og ble derfor solgt til Arsenal. En helt grei avgjørelse og avtale for begge parter i mine øyne.

Ja, det er trist å se en lokal spiller som har gått gradene i klubben han elsker, gå til en rival. Men vi kan ikke satse på en som ikke holder høyt nok nivå jevnlig bare fordi han er «local lad»! Og vi må ikke glemme at av fjorårets topp 10-lag er United det som har flest engelskmenn i troppen. Eller at vi i sesonginnledningen har gitt spillere som Lingard, Keane, James, Blackett spilletid. Van Gaal vil gi talenter sjansen, men bare om de fortjener det og er gode nok. Sånn har det alltid vært i United, og sånn bør det alltid være. Det er ingenting jeg liker bedre enn å se en lokal spiller få spilletid og bli satset på, men det viktigste er at spilleren presterer for United. Så får folk si hva de vil om Uniteds verdier, men for meg er ingenting forandret. Vi satset hardt på en 18 år gammel portugiser tilbake i 2003, og i fjor igjen med en ung belgier. Det handler egentlig ikke om hvor du er fra eller hvor gammel du er, så lenge du er god nok. Det er hva Uniteds verdier handler om. Selv om vi alle sikkert drømmer om en ny «Class of 92» så er det kanskje litt vel fotballromantisk.

Meninger og stikk om United fra andre leirer vil det alltid være, uansett hva United foretar seg. At vi nå er et «kjøpelag» etter å ha brukt penger klubben har tjent selv kontra hva en russer eller oljesjeik spytter inn, er noe vi alle har fått høre i sommer. Det viktigste er at vi fortsatt er umåtelig stolte over å være United-fans, og at vi nå skal slå tilbake!