– Kontinuitet er nøkkelen

Supporterklubben er for supportere, og derfor ønsker United.no leserbrev som del av nettsiden. Takhøyden er stor, men vi forbeholder oss retten til å avgjøre hva som kommer på trykk og ikke. Det er også et krav at man argumenterer godt for det man mener, og du må tåle at andre kommenterer innlegget ditt. Leserbrev kan sendes til [email protected]. Oppgi fullt navn og helst alder, og fortell gjerne når, hvordan eller hvorfor du ble fan. Vi tar selvsagt også gjerne i mot reisebrev.

Kontinuitet og atter kontinuitet

Av: Erik Olsson.

Allerede før helgens triste sorti på hjemmebane mot West Bromwich hadde jeg gjort meg opp noen tanker og skrevet ned noen ord om sesongen, om det kommende sommervinduet, og om det som vil bli Mourinhos andre år på Old Trafford.

Med utgangspunkt i Ludwig Dankertsens synspunkter om tingenes tilstand vil jeg her slå et slag for kontinuitet og tålmodighet med forhåpninger om en edruelig overgangspolitikk i nærmeste fremtid.

Kontinuitet er nøkkelen

I år har det vært mye snakk om manglende poengfangst, lite mål, varierende hell på overgangsmarkedet, Mourinhos kontinuerlige rotering av lagoppstilling og spillernes roller og posisjoner, samt nevnte manns konfliktsskapende mediatilnærming.

Særlig sistnevnte har blitt viet meter på meter med spalteplass i aviser og på våre kommentarfelter. Det snakkes om manglende kvalitet i laget og det har vært spekulert om ulike tilvekster til troppen siden overgangsvinduet stengte i vinter. Her finnes det like mange meninger som det finnes United-supportere.

Jeg, på min side, mener at svaret ligger i kontinuitet og videreføring av det som var oppskriften på suksess under Ferguson: en solid kjerne av kontinuitetsbærere i spillerstallen og en moderat overgangspolitikk. Spillere som hentes skal fylle en spesifikk tiltenkt rolle i laget og ikke hentes basert på navn eller prestisje.

Deretter handler alt om tillit. Tillit, tillit, tillit.

Dersom klubben skal finne tilbake til toppen av England og Europa er kontinuitet essensielt, som Ludwig presiserer. Det er jeg helt enig i. Det være seg overgangspolitikk, lederskikkelser i garderoben eller på trenersiden. Kontinuitet, langsiktig planlegging, og en tilsynelatende gjennomtenkt tilnærming til overgangsmarkedet er noe vi har savnet siden Sir Alexs dager.

Når det er sagt er først og fremst kontinuitet på trenersiden, samt en klar overgangspolitikk definert av vedkommende, avgjørende for langsiktig suksess. Uten dette er samhold i spillergruppen og stabile prestasjoner på banen så og si umulig. Og da kan man glemme pokaler selv før man har nådd juleprogrammet.

Vi skal være klar over det faktum at etter Sir Alex tok sine tyggiser og sa at nok er nok har vi hatt større gjennomtrekk av spillere og skiftet trener oftere enn vår kjære skotte byttet tyggegummi.

Moyes var dessverre en fiasko fra start til slutt og ble en for liten figur til å kontrollere garderoben på sikt. Prosjekt-van Gaal, på sin side, bar preg av å være en midlertidig løsning inntil en trener tiltenkt rollen som kontinuitetsbærer kom på plass. Det tror jeg troppen følte på, tatt i betraktning stadige rapporter om intern misnøye, og det tror jeg nok nederlenderen selv oppfattet til tider. Med kun et par år i sikte er det ingen tvil om at dette fikk konsekvenser for spillertroppen og overgangspolitikk, og at dette satte sine spor i spillerstallen Mourinho arvet.

Vi skal være glade for at vi nå har en pragmatisk og karismatisk manager i form av Mourinho, som på det taktiske og fotballfaglige er i det aller øverste sjiktet i dagens fotball. I Mourinho har vi en manager med vinnerskalle og en taktisk tilnærming som vi ikke har hatt siden Sir Alexs dager. Jeg, som mange andre, tror fortsatt han er rett mann for klubben. Etter en lang rekke ‘one night stands’ for portugiserens del får vi nå håpe at han er klar for å etablere seg og pleie et godt langtidsforhold til én klubb.

Gjør han det har jeg troen på at klubben tar tilbake tronen i England og er å finne i kampen om semifinaleplass i Champions League hvert år.

Mourinhos andre sommervindu

I senere år har vi slengt rundt oss med penger med ønske om å fornye spillerstallen. Mye penger har blitt kastet bort på overgangsmål uten at det virker til å ligge en gjennomtenkt plan rundt tiltenkt rolle og posisjon i laget bak overgangene. Dette har ført til voldsomt med rotering og gjennomtrekk i kamptropper.

Under van Gaal og Mourinho har spillere som Angel di Maria, Young, Blind, Rojo, Rooney, Mata, Mikhi, Fellaini, Rashford, Darmian og Depay måtte tåle å bli brukt uregelmessig i forskjellige posisjoner. Det er åpenbart at manglende eller varierende tillit har en innvirkning på en spillers selvtillit og form, og derav også lagets evne til samhandling og prestasjon. At en spiller kan bekle flere roller og posisjoner er på en side positivt. Det trengs over en lang sesong med tøft kampprogram og påfølgende skader, slitasje og suspensjoner. Men vi trenger ikke ti-tolv poteter av den grunn.

Ludwig skriver at det er for mange spillere i spillerstall som ikke holder mål. Dette er jeg delvis uenig i. Ja, det er enkelte plasser hvor vi er enten tynt bekledd eller mangler kvalitet. Og jeg er enig i at denne sesongen har tydelig vist oss at kvaliteten har variert, særlig hva gjelder de man kan definere som rotasjonsspillere. Til tider føles det som at vi er gode nok til å kjempe om titler, mens vi uken etter er nede på jorda og sliter mot defensivt trygge og kompakte lag som ikke er stort annet enn middelmådige på papiret.

Men jeg mener at hvis vi sammenligner troppen vi har nå med topp fire i serien per dags dato så er vi ikke langt unna. Vi har i mine øyne en fantastisk angrepsrekke i form av Zlatan, Rashford, Martial, Mata, Mikhi, Rooney og Lingard. For på tross av at vi har slitt med det offensive så har jeg troen på at dette vil utvikle seg og bli bedre neste sesong. Vel og merke så lenge Zlatan blir værende.

Og særlig defensivt har det fungert godt. Vi skal ikke glemme at vi har et av ligaens beste forsvar. Bak en fantastisk de Gea har vi en stødig reserve i Romero. I midtforsvaret har særlig Bailly og Rojo stått frem i år, med energi, hurtighet og spilleforståelse jeg mener vi har savnet siden gullalderen under Rio-Vidic. Med Smalling og Jones i bakhånd sitter vi med relativt grei dekning. På midten kan Herrera bli et klubbikon på sikt der han løper utrettelig, strør om seg med pasninger og tilfører laget mye trygghet. På lik linje med Carrick så merkes det når han ikke spiller.

Samtidig skal jeg edruelig erkjenne at gjentatte skader og ujevne prestasjoner hos blant andre Jones, Darmian, Blind, Martial, Rashford, Fellaini og Smalling, for å nevne noen, gjør oss sårbare. På tross av at jeg messer om kontinuitet og kritiserer hyppige spillersalg og enorme utgifter på nye spillere er det med bismak jeg håper at Mourinho benytter sommeren til å fortsette, med måte, hans påbegynte prosess med å tilføre dybde og spisse kvalitet og konkurranse i troppen. Det er sunt.

Mens det er fullt mulig at vi mangler en spiller eller to i enkelte lagdeler, det benekter jeg ikke, så mener jeg at United kan komme svakere ut dersom vi fortsetter pengebruken som vi har hatt nylig. Å kaste penger etter de største navnene har for vår del ikke vist seg å være oppskriften på suksess. Å håpe på at United ikke skal bli et nytt kjøpelag som Chelsea eller City er vel en naiv tilnærming til realiteten. Allikevel er det lov å håpe at kontinuitet sikres gjennom nøye utvalgte overgangsmål og moderate spillersalg.

Jeg har ikke troen på at balanse, samhandling og vinnermentalitet kan sikres gjennom to-tre overgangsvinduer med fullt gjennomtrekk. Se bare på hva Conte har klart å få ut av det mange pekte på som et aldrende og ikke-fungerende kollektiv i Chelsea med et fåtalls signeringer. Frem med notatblokka, Woodward. Se og lær.

Kontinuitetsbærere som Carrick, Young, Mata og de Gea mener jeg må bli. Selv om de to førstnevnte kanskje ikke kommer til å spille majoriteten av kampene neste år er de usedvanlig viktige utenfor banen. Videre mener jeg Rooney må bli værende, dog i en ny rolle midt på midtbanen ved siden av Pogba og Herrera. Det tror jeg hadde vært en fenomenal trio som gir oss balanse og sårt tiltrengt løpskraft. Kjør debatt.

Og hva med gullkalven vår, Pogba? At Pogba ikke har levert på samme nivå som i Juventus har nok sine årsaker. Det har vært snakk om hans vinnerskalle ved flere anledninger. Uavhengig av det så har nok prislappen hans og det faktum at han per dags dato er verdens dyreste spiller en betydning for hans prestasjoner. På tross av at han kjenner klubben så er det flere år siden sist og det er nå et nytt treningsregime på plass å forholde seg til. Det tar tid å finne seg til rette, finne flytsonen og oppleve en oppadgående formkurve, særlig for en spiller med et så pågående forventningspress.

Gi han noen år og han kommer til å ta laget til nye høyder. Det er jeg overbevist om.

At Pogba har et enestående potensiale er udiskutabelt, på tross av ustabile prestasjoner så langt. Hadde han dog kostet en tredjedel av prisen vi betalte for han ville både han og Mourinho blitt hyllet av eksperter og supportere. Vi skal derfor være forsiktige med å dømme for tidlig og vi må se ting i perspektiv. Det er avgjørende slik jeg ser det basert på tidligere erfaringer med Falcao og Angel di Maria og deres nåværende form i nye klubber. Det samme gjelder spillere som Schneiderlin, Chicharito, Welbeck og Michael Keane som kunne, og i min bok burde, hatt mer sentrale og betydelige roller hvis de ble gitt mer tid.

Med andre ord må vi være forsiktige med å sette to strekker under vår synsing rundt spillerprestasjoner og kjøp og salg.

Hva sitter vi igjen med i slutten av mai, da?

På tross av mange interessante synspunkter og et reflektert leserinnlegg signert Ludwig Dankertsen vil jeg avslutningsvis påpeke at det er litt tidlig å resignere og glemme en topp fire plassering. Med seks poeng mot Everton og Sunderland denne uken, samt at Chelsea slår den bråkende naboen, så ser ting plutselig litt lysere ut. Faktum er at vi er á poeng med Liverpool dersom vi vinner de to hengekampene.

Det har blitt poengtert i kommentarfeltene nylig at vi bør prioritere suksess Europe League og anse topp fire som en bonus. Jeg har virkelig troen på begge deler med litt flyt hva gjelder skader og suspensjoner til forskjell fra hva vi har hatt så langt.

Endelig, med unntak av West Bromwich, er det faktisk moro å se United igjen. Det er ikke perfekt, langt ifra. Det er ikke til å legge skjul på at det er noe udefinerbart som fortsatt savnes i United-maskineriet. I kamper mot destruktive og/eller særs dyptliggende lag slites det med å utspille og bryte ned motstanderen. Klokskapen og roen med og uten ball har også hatt en tendens til å svinne hen med klokken utover kampen. Og jeg kan knapt huske sist vi hadde en rekke kamper med to-tre og kanskje fire mål i hver kamp.

Men jeg ser antydninger til en mer angrepsvillig og underholdende utgave av United enn på mange år.

Og bedre kan og skal det bli. Jeg har troen. GGMU!