Knockout!

Manchester United vant komfortabelt 3-0 mot Tottenham Hotspur etter det som kanskje var årsbeste. Fellaini, Carrick og Rooney scoret Uniteds mål.

Laget

Rafael kom seg ikke inn i førsteelleveren selv om Van Gaal gjorde det klart i kampprogrammet at han hadde merket seg brasilianerens forestilling for U21-laget i midtuka, og Valencia fortsatte på høyreback. Både Shaw og Rojo, som begge skal ha fått seg smeller mot Arsenal, manglet, og dermed gikk Daley Blind ned på venstreback.

I midten bak startet Smalling og Jones i Rojo og Evans’ fravær. Foran dem spilte Carrick og Herrera, mens Mata fikk Di María-rollen på høyresiden, og Young fortsatte på venstre. Fellaini fikk nok en gang rollen bak Wayne Rooney, som for øvrig hadde med seg sønnen Kai inn på banen i dag som Uniteds maskot, noe som nok var et stolt øyeblikk i Rooney-familien.

I Totenhams lagoppstilling var både Kane og Eriksen, de spillerne som i størst grad hadde vist at vi hadde vi grunn til å frykte Spurs, selv om Hugo Lloris kanskje var Uniteds aller største problem i det omvendte oppgjøret i romjula.

Nesten baklengs – og 1-0!

United har slått ballen mye tilbake til målvakt David de Gea i år, tidvis til stor frustrasjon fra enkelte på tribunen, og etter et par minutter holdt det på å gå helt galt. Phil Jones slo en altfor hard pasning tilbake mot De Gea, og ballen spratt litt i tillegg, og kunne fort gått i mål om De Gea hadde sovet helt i timen. Det ble bare en corner, og heldigvis for Jones’ del ble det ikke noe mål av den heller.

Ellers gikk starten i et ganske lavt tempo, med bare antydninger til noe som med mer presisjon kunne blitt målsjanser.

Helt til Carrick i det niende minutt fikk ballen fra Blind i rom, og på førstetouchen slo en nydelig gjennombruddspasning til Fellaini, som plutselig var alene gjennom litt ute mot venstre, og han satte ballen kaldt forbi Lloris i Spurs-buret med en lav avslutning i det lengste hjørnet.

En god åpning for United, som i hele starten av oppgjøret hadde prøvd å slå pasninger gjennom til Rooney, og som plutselig altså klarte det når det var Fellaini som løp i bakrom. Van Gaal hadde tilsynelatende identifisert dette som en måte å bryte gjennom Tottenham-forsvaret på.

2-0!

I det hele tatt spilte United med en helt annen selvtillit og presisjon i pasningsspillet enn ellers i 2015. Både Young og Mata var på, forsvaret gjorde det bra utenom noe småslurv fra Jones, og den sentrale midtbanen imponerte.

Daley Blind skaffet corner etter brukbart spill, og ballen landet ikke overraskende på hodet til Fellaini. Fellaini headet ballen mot mål, men Chadli fikk en fot på den, men klareringen var på ingen måte ufarlig, og Carrick slo til med et herlig hodestøt ned i hjørnet.

Lloris var overlistet igjen, og United ledet 2-0 før det var spilt 20 minutter.

Nesten tre…

Og før vi rakk å summe oss var United i angrep igjen, og det kunne blitt 3-0 om Youngs tilbakelegg hadde vært mer presist. Det var nesten som om en begynte å lure på hva som foregikk.

Mens da Spurs prøvde seg på et angrep i det 26. minutt så så det knapt ut som om de trodde på det selv, og Uniteds offsidefelle satte elegant Harry Kane i offside.

Rett etterpå angrep United, og plutselig ble Fellaini spilt gjennom igjen (siden når ble han en bakromsspiller? Det var spørsmålet alle stilte seg), men litt lenger ut mot venstre enn ved scoringen. Han slo derfor inn mot Mata, men Danny Rose på venstrebacken forstyrret Mata nok til å hindre mål. Og kort tid etterpå skapte en ny United-corner kaos, og det var tydelig at Spurs måtte gjøre noen grep.

Pochettino valgte å ta Dembele inn for Townsend etter en halvtime for å prøve å forandre kampen. Det første som skjedde var at Mata mistet ballen, og pådro seg et gult kort for å hindre en kontring. Det var bare å håpe at det ikke var et slags tegn.

Knock-out!

Det var det ikke. Rooney økte til 3-0, og det var et godt gammeldags Rooney-mål.

Bentaleb ga ballen til Rooney, og Rooney satte fart rett mot panikkslagne Spurs-forsvarere. Med tre Spurs-spillere rundt seg (to midtstoppere, og Bentaleb jagende rett bak) passerte han de lett som ingenting med pur kraft og hurtighet, og avslutningen var heller ikke noe problem. Lloris var overlistet igjen.

Det var som å se Rooney for flere år siden. Kraft, vilje og spektakulært.

Spekulær var også feiringen. The Sun har publisert et utdrag av en video av Rooney som blir slått i bakken av Phil Bardsley fra en fest i februar, et utdrag som skal ha fått det til å se langt verre ut enn det var. For det var jo ikke en genuin slåsskamp, og Rooney skal ha vært på beina igjen med en gang, men det har ikke stoppet engelsk media fra å gå amok. Rooney feiret med noen luftbokseslag, før han så falt bakover.

Rett etterpå kunne han doblet eget antall mål denne søndagen, men avslutningen gikk utenfor Lloris’ mål. Rooney hadde en avslutning rett før pause fra distanse også, uten å øke ledelsen.

Det roer seg ned

Å lede 3-0 mot Tottenham til pause er vel og bra, men vi glemmer jo ikke at vi mot samme motstander snudde og vant 5-3 på White Hart Lane etter å ha vært tre mål under til pause. Helt sikre var det derfor vanskelig å føle seg, siden det var i bakhodet.

Verken United eller Tottenham gjorde bytter til andreomgangen. Men selv uten byttene endret kampen karakter. United roet ned, men uten å la Spurs ta over, så United fortsatte med å se farligst ut. Men første brukbare sjanse kom først i det 65. minutt da en brukbar Herrera-avslutning endte i nettveggen etter et imponerende United-angrep.

Som underoverskriften hinter om: Det roet seg ned. Men ikke på tribunen. Der fikk United-fansen en god anledningen til å ta en runde gjennom den solide sangkatalogen.

Bytter

Det tok en stund før Uniteds første bytte kom, men med et kvarter igjen kom Andreas Pereira inn for Juan Mata. Stående applaus for Mata, som hadde en god kamp, og ligadebuten til Pereira ble godt tatt imot av Old Trafford-publikummet. Han la seg i Matas posisjon, og noen minutter senere kom Radamel Falcao inn for Fellaini, og belgieren fikk en solid applaus. Falcao fikk også Falcao-sangen, så her kunne alle være fornøyde.

Til slutt kom Rafael inn i sluttminuttene for Carrick. Han la seg på venstrebacken, mens Blind tok Carricks posisjon. Dette var Rafaels første førstelagsopptreden siden første nyttårsdag.

Enda nærmere kampslutt kom Tottenhams største sjanse siden Jones’ tilbakespill i åpningsfasen, men å få ballen forbi De Gea er lettere sagt enn gjort.

Det ble derfor 3-0, og Tottenham skal få det svært tøft i kampen om en topp fire-plassering, og United har nå satt press på Liverpool før mandagens bortekamp i Swansea.