Som jeg skriver i tittelen – i dag føler jeg meg stolt. Jeg skal fortelle dere hvorfor, men det er sikkert lett tenke seg hvor spesiell denne helgen ble for meg.
Da vi forlot Stamford Bridge for å rekke toget hjem til Manchester, var det med blandete følelser. Jeg var oppgitt over nederlaget, og opprømt over å ha møtt noen av mine gamle venner, men mest av alt var jeg stolt. Det var to hovedårsaker til det, og det skal jeg forklare nå…
Lojale mot oss selv
Annonse
Jeg følte meg stolt over opptredenen vår, at vi hadde så mye ballbesittelse, kontrollerte kampen og skapte scoringssjanser. Alt dette på Stamford Bridge, mot ligalederne… Som manageren sa det etterpå – vi var lojale mot vår idé. Selv om det ikke gjenspeiles i resultatet, er jeg sikker på at vi vil oppnå langt flere gevinster enn nederlag om vi fortsetter å spille på samme måte. Laget viste mye karakter ved å spille slik mot en så tøff motstander som forsvarte seg med mange spillere og ikke ga bort noe rom på egen banehalvdel. Selvsagt gjorde vi noen feil som vi må ta lærdom av for fremtiden, men alt i alt var følelsen rundt kampen vi hadde spilt preget av én ting: stolthet.
Den andre årsaken, som alle sikkert kan tenke seg, var måten jeg ble tatt imot på av Chelsea-fansen. Det var virkelig rørende å føle folks hengivenhet og respekt. Jeg kommer bestandig til å være takknemlig overfor dem, men også overfor spillerne. Jeg takker dem for for det og gratulerer dem med tittelen de er i ferd med å sikre seg, for nå er det nesten avgjort. Det var kjekt å treffe dem og slå av en prat etter kampen. Det samme gjelder resten av klubbens stab; legene, fysioteraupeutene, og så videre, og føle deres respekt og vennskap. Takk til alle sammen, og gratulerer.
Sesonginnspurten
Vi vet nå at vi har fem finalen foran oss, og målet vårt er å vinne hver eneste en. Den første av dem blir mot Everton, og det blir ikke enkelt. Sist vi møtte dem måtte vi slite for seieren, men nå skal vi forsøke å ta tre nye poeng.
