Himmel eller helvete

Supporterklubben er for supportere, og derfor ønsker United.no leserbrev som del av nettsiden. Takhøyden er stor, men vi forbeholder oss retten til å avgjøre hva som kommer på trykk og ikke. Det er også et krav at man argumenterer godt for det man mener, og du må tåle at andre kommenterer innlegget ditt. Leserbrev kan sendes til [email protected]. Oppgi fullt navn og helst alder, og fortell gjerne når, hvordan eller hvorfor du ble fan. Vi tar selvsagt også gjerne i mot reisebrev.

Himmel eller helvete for Mourinho

Skrevet av: Trond Rasmussen

Ansvarlig redaktør Dag Langerød sa det treffende i siste «Mine tanker». Etter kampen mot Arsenal er det det Europa League for alle penga. Det er himmel eller helvete, alt eller ingenting. Forskjellen på suksess eller ei i EL kan vanskelig overvurderes.

Jeg vil si det sånn; hvis vi ikke på mirakuløst vis berger 4.-plassen i ligaen, og vi ryker mot Celta eller mot Ajax i en eventuell finale, så er sesongen en total fiasko. Da har Mourinho feilet stort i sin første sesong, og gjort det dårligere enn Louis Van Gaal gjorde det i hver av sine to sesonger. Van Gaal tok oss til Champions League i sin første sesong, og vant FA-cupen i sin andre. Hvis vi ender opp med kun ligacupen og en 5.- eller 6.-plass i ligaen, har portugiseren levert svakere enn den eksentriske nederlenderen. Fotball på dette nivået handler tross alt om resultater.

Skulle vi derimot lykkes med å hente hjem EL, er situasjonen snudd på hodet. Da mener jeg, i likhet med ansvarlig redaktør, at sesongen har vært god. Ikke strålende fantastisk, kanskje, gitt plasseringen i ligaen, men god nok, og et ypperlig springbrett for videre fremganger.

Forskjellen på suksess eller ikke i EL vil ha alt å si for klubben, manageren, spillerne og supporterne når vi går inn i sommeren. Vinner vi ikke EL, bli det mye murring – fra supporterne og ekspertene. Det vil bli stilt store spørsmål ved om Mourinho fortsatt har det i seg, eller om han har mistet det. Fansen kommer til å ytre seg kritisk i kommentarfeltene, som her på United.no. De som har vært kritiske til Mourinho fra starten, vil bli direkte negative til hele prosjekt Mourinho. De som helhjertet har støttet manageren, vil begynne å tvile. Det vil sannsynligvis spre seg en betydelig grad av usikkerhet i klubben, og kanskje også hos enkelte spillere. Hvis vi da starter neste sesong dårlig, hvem vet hva som skjer. Tiden etter Sir Alex har lært meg at vi ikke kan ta noe for gitt.

Vinner vi EL, derimot, går vi inn i ferien med hodet hevet og høye forventninger til fortsettelsen. Tilbake i CL, med tre trofeer i bagasjen, blir det topp stemning over hele linja. Klubben vil da fremstå som en sovende gigant, som for alvor er i ferd med å våkne etter en fire år lang dvale. «Alle» kommer til å tro at neste stopp for prosjekt Mourinho er gullkamp i PL og jevne oppgjør mot de store i Europa. Det blir ganske sikkert lettere å rekruttere nye, store stjerner til Old Trafford i sommervinduet.

Når vi ser tilbake om ett, to eller forhåpentligvis mange år, kan kampen(e) i EL fort vise seg å definere hele prosjekt Mourinho. Kanskje var det finaleseieren på Friends Arena som for alvor skjøt fart i Mourinhos gullæra på Old Trafford. Og kanskje var det med tapet på samme arena at den store nedturen startet, utforbakken som kulminerte med sparkingen av Mourinho i mai 2018.

Jeg fremstiller det svart/hvitt, men så viktig tror jeg kampene i EL nå er.

Personlig har jeg sett nok av Mourinho til at jeg har tillit til ham – uansett hvordan sesongen ender. Her er mine fem grunner til at jeg har tro på Mourinho:

1. Han har gitt oss mange underholdende kamper, med offensivt, sjanseskapende angrepsspill. Vi har vært best i det store flertallet av kampene, og vi har skapt langt flere sjanser enn motstanderne. Ligasesongen er ødelagt på grunn av alle uavgjortkampene hjemme. Med små, men viktige justeringer, og et par målhungrige nyervervelser i sommer, tror jeg det er fullt mulig å snu uavgjortkampene til trepoengere. Klarer vi det, er vi tilbake i toppen.

2. Han har tatt til seg United-måten å spille på. Man skal ikke kimse av tradisjoner og fotballklubbers sjel. Mourinho har i ord og handling vist at han har skjønt hva United handler om. Det er et godt utgangspunkt for fremtidig suksess.

3. Han har vist at han fortsatt har sine taktiske evner i behold. Hjemmekampen mot Chelsea er det beste eksempelet på det. For å vinne PL, må manageren vite når han skal sende alle mann i angrep, og når han skal parkere busser. Han må vite når han skal mannsmakere, og når sonespill fungerer bedre. Han må vite når han skal stille med to på defensiv midtbane, og når han skal kjøre diamant. Når det egner seg med en trebackslinje, og når det er best å kjøre tradisjonelt med fire. Hver kamp er full av slike taktiske valg. Selv om Mourinho også har tatt noen snåle valg, viser han nok kløkt til at jeg er trygg på at han kan matche andre managere i den delen av spillet.

4. Han har et godt tak på egne spillerne og appell hos mulige nye spillere. Spillergruppen ser ut til å tro på Mourinho og prosjektet hans, måten laget spiller på og retningen han tar klubben. Det er viktig. Det er lett å tenke at profesjonelle fotballspillere er lojale mot manageren, nærmest uansett hva. Men samtidig vet vi at slik er det ikke. Det er nok å minne om uroen i spillergruppen under Moyes. Det er også av betydning at Mourinho nyter stor respekt ute i fotball-Europa. Det betyr at vi kan håpe på noen store signeringer også i de neste vinduene, nyervervelser som løfter oss det hakket vi trenger. Øverst på min ønskeliste, i tillegg til en spiss, står en sentral midtbanespiller, med overblikket til Scholes og intensiteten til Roy Keane. Om en slik spiller finnes, tviler jeg på. Men vi trenger en ny dynamo på midten, en som kan komplettere Herrera og Pogba. Aller helst ser jeg Herrera og Pogba som indreløpere, med en ny mann som hengende på midten.

5. Det finnes ikke noe godt alternativ til å tro på Mourinho. Etter tre (fire, med Giggs) managerbytter siden 2013 trenger klubben stabilitet. Ok, jeg vet at Conte vinner ligaen i sin første sesong i Chelsea, men han kom til en mye mer satt spillergruppe. United har vært i mer eller mindre oppbrudd siden Sir Alex. Er det noe tiden etter Den Store Mesteren har lært meg, så er det at suksess avhenger av mange faktorer. Jeg innrømmer at jeg var naiv under Sir Alex. Da han meldte sin avgang, kan jeg huske jeg tenkte at jeg syntes det på én måte var litt leit hvis det kom inn en manager som tok United til seks strake ligagull og pokaler i Europa. En del av meg ønsket å bevare glansbildet av Sir Alex som en helt unik manager, som hadde klart det ingen andre kunne ha klart. De fire årene som har gått siden jeg felte en tåre over tastaturet da nyheten om avgangen smalt på nettavisene, har om mulig gitt meg enda større respekt for det Sir Alex gjorde for klubben vår.

Klisjeen om at suksess ikke kan kjøpes for penger, har fått en ny betydning. Selvfølgelig må vi kjøpe toppspillere, men jobben med å forme en gjeng enkeltindivider til en prestasjonsgruppe krever så mye mer. Nå har vi en manager som har gjort alt, sett alt, vunnet alt. Da må vi som klubb gi ham, som det heter, nok tid. Tid til å forme spillergruppen, tid til å innprente en ny vinnerkultur, tid til å sette nye standarder. Vinner vi EL, som jeg håper og tror, er vi på vei mot stjernehimmelen igjen. Da er ustabile ligaprestasjoner glemt, og Mourinho blir løftet frem som vår etterlengtede frelser. Mannen som reiser United som en fugl Føniks fra asken, symbolet på vår store klubbs gjenfødelse. Feiler vi i EL, er det de mørke, dystre tankene og tvilen som melder seg. Men selv i en slik situasjon mener jeg det er riktig å gi Mourinho full støtte.