Her startet eventyret for Smalling

United-Supporteren besøkte for et par år siden Smallings barndomsklubb og snakket med daværende klubbsekretær Darren Lovell. Dette er hans utrolige historie om Smallings vei fra amatørklubben Maidstone United til Old Trafford.

– Jeg har fulgt fotball i en mannsalder og lite overrasker meg lenger i dette gamet. Men én ting vil alltid forundre meg når det gjelder karrieren til Chris Smalling, sier Darren Lovell med et lurt smil.

Han har gitt seg selv en tilnærmet umulig oppgave ved å jakte på den neste Chris Smalling. Det er ikke rart Darren føler seg skråsikker på at han aldri vil lykkes.

Vi treffer den smørblide tidligere klubbsekretæren i Maidstone United i hans rette element, på kamp med et av ungdomslagene til Maidstone United, klubben i hans hjerte.
– U17-laget vårt har fått en dårlig start på sesongen, sier han på vei til garderoben.
Før han snur seg mot meg og korrigerer seg selv.
– Jeg tror vi må kalle det en elendig start. Vi har ikke tatt ett eneste poeng ennå. Det hadde jo vært kjekt om det kom i dag, aller helst tre, smiler han.

– Talentet som «ingen» så

Det er en bitende kald regnværsdag på treningssenteret Cobdown i utkanten av Maidstone. Den blir definitivt ikke bedre med en ekkel sidevind som kommer i urytmiske og uforutsigbare kast.

Til alt overmål regner det. Omgivelsene står i grell kontrast til Arne Scheies favorittfloskel.

Dette er nemlig ikke en fin dag for fotball.

For Darren Lovell er dette derimot bare et nytt innslag av hverdagens trivialiteter. En ny dag på sin ubetalte jobb, en ny dag på treningsfeltet, sammen med en ny gruppe spillere som trolig aldri vil nå lenger enn til førstelaget til Maidstone United, eller en annen bakgårdsklubb utenfor ligasystemet.

Slik er virkeligheten i Maidstone United, og slik er virkeligheten til de fleste klubbene som ligger beskjedent plassert i divisjonssystemet, langt unna ligaen og enda lengre unna pengene og glamouren som dominerer i Premier League.

Men dette var også hverdagen for Chris Smalling for bare noen år siden. Veien fra Non League fotball i lille Maidstone United, til Premier League og Champions League med ualminnelig mye mektigere Manchester United, minner mest om et eventyr der prinsen får både prinsessen og hele kongeriket.

I løpet av halvannet år gikk Christopher Lloyd Smalling den smått utrolige veien fra Non League United til Premier League United, via London-klubben Fulham.
Og akkurat det, er ikke hverdagskost i engelsk fotball.

– Jeg har alltid sagt at det mest utrolige med karrieren til Chris var ikke at han gikk rett fra oss til en Premier League-klubb. Det mest utrolige er at han ikke ble snappet opp tidligere. Arsenal og Chelsea har en rekke speidere som nærmest støvsuger regionen for gode talenter. Det kan knapt slås en fin 70 meters pasning i en U15-kamp i denne delen av England, uten at de to klubbene ikke får vite om det. Chris sitt talent var imidlertid helt unikt. Hvordan de to klubbenes speidernettverk, særlig Arsenals som har rykte på seg for å være Englands beste, kunne unngå å legge merke til Chris, vil alltid forbli en gåte, smiler Darren.

Vi trasker i vei langs sidelinjen på en sørpete gressmatte på treningsfeltet Cobdown, og ender opp på en gammel og sliten tretribune, sterkt preget av tidens tann.
– Forrige uke måtte vi avlyse flere kamper. Den elven der borte gikk over sine bredder og hele treningsfeltet stod under vann. Chris har neppe de problemene på Carrington, humrer Darren.

– Instisterte på å spille

Maidstone-ildsjelen er rutinert og har tatt med et behagelig sitteunderlag for å overvære morgendagens Maidstone-spillere i aksjon. Det er ikke rart han er rutinert i så måte, det har nemlig blitt mange kamper på den harde tretribunen på Darren etter at han måtte forlate jobben i Metropolitan Police i London etter sykdom.

Nå jobber han i stedet praktisk talt på heltid for Maidstone United. Uten lønn.
– Men jeg liker dette, og det gir meg veldig mye tilbake. Det er viktig for de unge spillerne at noen er der for dem, smiler han.
Akkurat slik de var der for Chris Smalling da han gikk gradene.

Darren snører den tykke boblejakken godt sammen og skuler utover den bløte gressbanen.
– Det var for øvrig på denne banen Chris spilte sin siste kamp for Maidstone United. Historiebøkene vil kanskje si at det var i 4-2-seieren mot East Thurrock, da han også scoret sitt eneste mål for A-laget. Men den siste kampen han spilte for klubben var en reservelagskamp mot Ramsgate Reserves, sier Darren.

– Men da var vel allerede overgangen til Fulham i boks. Var ikke det litt rart å spille reservelagskamp da?
– Jo overgangen var klar den, og jeg husker det var flere, meg selv inkludert, som frarådet Chris å spille kampen. «Tenk om du blir skadet», sa jeg. «Du kan risikere karrieren din».
– Men Chris var ikke til å rokke, minnes Darren.
– Jeg vil bare spille en siste kamp med kompisene mine, sa Chris.

Og fikk viljen sin.
– Det er Chris i et nøtteskall skjønner du. Han glemmer aldri hvor han kommer fra og han glemmer aldri hvem som har stått ham nær. Han er en vidunderlig gutt, smiler Darren. 

– Telefonen stod ikke stille

Dagens U17-kamp er mot Croydons akademi. Dommeren Iain Southgate har gjort unna en kjapp oppvarming og noen enda kjappere drag av en sigarett, før han kommer opp og slår av en kort prat med oss.

– Om jeg husker Chris? Ja, selvsagt. Jeg dømte Chris mange ganger da han var omtrent så stor, flirer Iain og peker på nedre del av brystpartiet sitt med høyrearmen for å illustrere at det tross alt var en god stund siden.
– Han var tøff i spillestilen, men aldri stygg. Alltid høflig, alltid med respekt. Slik har han fortsatt. Nice lad, lyder dommen fra dommer Southgate.
Darren smiler og nikker samtykkende til den fordelaktige beskrivelsen av den unge Manchester United-forsvareren.

Omtrent samtidig med at dommer Southgate blåser i gang U17-kampen mellom Maidstone og Croydon, forklarer Darren hvordan Chris Smalling endte opp i Maidstone.
– Det var egentlig ganske naturlig. Han spilte for det lokale guttelaget Walderslade bare noen minutter herfra, før Millwall ville ha ham. Det var imidlertid vanskelig for moren, som var aleneforsørger for Chris og broren, å kjøre ham til treningene til Millwall. Vi meldte vår interesse for ham, og han kom han til oss. Vi skjønte strakts at han var et talent helt utenom det vanlige, og det tok ikke lang tid før han fikk sjanser på førstelaget. De burde imidlertid ha kommet enda raskere, sier Darren.

– Når skjønte dere at det var umulig å beholde Chris.
– Umiddelbart etter at han kom hit. Han spilte med roen til en 35-åring med all verdens erfaring, han hadde et blikk for spillet jeg aldri har sett av en jevnaldrende tidligere og neppe vil få se muligheten til å se av en spiller på den alderen i fremtiden heller. Plasseringsevnen hans var dessuten upåklagelig, sier Darren.

Til tross for det udiskutable talentet, glimret storklubbenes speidere som nevnt med sitt fravær, men da Chris ble tatt ut på Englands guttelandslag endret alt seg over natten.
– Chris ble tatt ut i Englands U17-tropp til en kamp mot Australia etter å ha imponert på lokale samlinger. Kampen ble spilt i Shrewsbury og jeg dro dit sammen med et par kolleger fra Maidstone. Vi var vitne til at England vant 2-0, men resultatet var det få som bet seg merke i. Det alle snakket om etter kampen, var den fantastiske forsvarsspilleren som fullstendig nøytraliserte Australia på egenhånd og som var banens gigant. På et helt annet nivå enn alle de andre.

– Det var Chris antar jeg…
– Spot on Sherlock, humrer Darren
– Kampen ble spilt en søndag ettermiddag, og da jeg kjørte hjem til Maidstone tenkte jeg at dersom ikke speiderne som hadde sett kampen nå skjønte hvilket talent Chris hadde, ville de aldri forstå det, sier Darren.
Men denne gangen hadde de sett det. Mandag morgen begynte telefonen å kime, og den ville simpelthen ikke slutte å ringe.

– Skulle til Middlesbrough

En rekke klubber var på tråden til Darren. Alle ville de nøyaktig det samme, forhøre seg om mulighetene til å hente Chris Smalling. Arsenal og Chelsea, som tidligere hadde ignorert Chris, var blant klubbene som var på tråden.
– Chris ble imidlertid imponert over Gareth Southgate sine visjoner i Middlesbrough og bestemte seg for å dra dit.

– Men det ble det jo ingenting av…
– Nei, kort tid etter ombestemte han seg. Chris er en hjemmekjær person, eller for å si det på en annen måte, familien betyr alt for ham. Middlesbrough var langt unna, nesten så langt unna som det var mulig å komme i England. Overgangen ble for stor. I stedet kom Fulham på banen. Daværende manager Roy Hodgson, som tidligere hadde spilt for Maidstone, ville ham ham, og det passet Chris langt bedre, sier Darren.

Chris hadde, og har fremdeles, begge bena, rent metaforisk, solid plantet på jorden. Han studerte på fulltid ved siden av fotballen da han var i Maidstone. Selv om Darren er imponert over at Chris maktet å fullføre studiene mens han spilte for Maidstone, ble Smallings studenttilværelse på mange måter ble en slags forbannelse for Maidstone United.
– Ettersom han var en fulltidssudent tillot ikke FA sitt regelverk oss å skrive kontrakt med ham. Da Fulham snappet ham opp, kunne vi derfor ikke kreve overgangssum for ham. Fulham gikk likevel med på å betale tilsammen 19.000 pund, som delvis var basert på antall kamper han spilte for dem.

– Hvordan reagerte dere på ryktene om at Manchester United hadde betalt rundt 10 millioner pund for ham kort tid etter?
– Hva kan jeg si? Vi er ikke bitre, snarere tvert i mot. Vi gledet oss veldig på Chris sine vegne, men Maidstone United har i mange år slitt med økonomien. Vi hadde en ny stadion under planlegging med en prislapp på 1,6 millioner pund. Vi trengte hver eneste penny vi kunne få. Hadde vi hatt en videresalgsklausul i kontrakten hadde vi kunne betalt for nytt stadion og sikret fremtiden til klubben i uoversuelig fremtid. Men slik var reglene og det er ingenting vi kan gjøre med det nå. Vi bare synes det er stas at folk husker at han kom til Premier League fra vår klubb, smiler Darren.

– Vil bli i United

Det har vært tungt å være Maidstone-supporter etter at moderklubben gikk i oppløsning i 1992. Sakte men sikkert har imidlertid nye Maidstone United fått fotfeste i regionen, men klubben har stått uten en egen bane. Frem til nå.
Banen står nå klar, og arbeidet med den nye banen gikk ufortrødent videre til tross for økonomisk smalhans i Maidstone United. Klubben har i over 20 år måttet låne baner av lokale konkurrenter, men med den nye banen kommer også en ny giv i Maidstone.
– Men det har ikke bare vært lett. Myndgighetene har jobbet like mye mot oss som med oss, sier Darren.
Byggetillatelsen til den nye banen lot nemlig vente på seg, og det var ikke bare byråkratisk vrangvilje og sommel som var årsaken. Noen av grunnene til at igangsettingen av arbeidet med den nye banen dro ut i tid, kunne en knapt ha kunne drømt selv i de villeste fantasier.
– Vi måtte bruke 40 000 pund på å flytte 30 ormer som levde ved elvebredden der den nye banen skal ligge, sukker Darren.

– Hva behager?
– Jepp, 40 000 pund. De var, det vil si de er fremdeles, utrydningstruet. Vi ble pålagt det av myndighetene.
Men prislappen på drøye 11000 norske kroner per slange som ble med på flyttelasset var, tro det eller ei, ikke det verste.
– Vi ble også pålagt å kartlegge parringssesongen til en heller sjelden øgle som også holdt til ved den samme elvebredden.

– Det var vel ikke like dyrt?
– Nei, men minst like komplisert. Ekspertene vi måtte leie inn, påpekte nemlig at øglene akkurat hadde unnagjort parringssesongen, og vi måtte vente et helt år på neste runde, men her er vi, humrer han.

– Kanskje vil Chris komme på besøk til den nye banen?
– Det hadde vært fantastisk. Han har fremdeles en høy stjerne her, og det vil han alltid ha. Jeg, og alle i Maidstone har fulgt nøye med på hvordan det har gått med Chris etter overgangen til Manchester United, sier Darren.
I August fikk han billetter til Community Shield-kampen mellom United og City på Wembley.
– Vi satt i City-svingen, men ærlig talt, jeg tenkte ikke på dem rundt meg i det hele tatt. Jeg husker da Chris reduserte til 1-2. United-fansen på motsatt side jublet, City-fansen knurret og jeg? Jeg felte en tåre, ler Darren.
– Tenk at «vår» Chris er kommet til dette nivået.
Det har gått en stund siden Darren snakket med Chris. To ganger har United-stopperen vært på besøk i Maidstone og delt ut prisene til årets spiller i de yngre avdelingene i klubben, men det var som Fulham-spiller.
– Da Chris skrev under for Fulham, kjøpte han en ny Range Rover. På vei hjem til huset mitt kjører jeg forbi Chris sitt gamle nabolag. Der så jeg ofte bilen han stå parkert, enten hos familien eller hos venner. Da ble jeg varm inni meg. «Chris har ikke forandret seg i det hele tatt. Han er akkurat den jordnære og vennlige gutten han alltid har vært», tenkte jeg, sier Darren.

Og legger til:

– Jeg skjønner hva det innebærer å spille for en klubb som Manchester United. Det er stort. Men det betyr samtidig at mange vil ha en bit av deg, og det betyr at du må stille opp på det klubben ber deg om. Dessuten har Chris vært opptatt med landslaget, sier Darren.

Han er overbevist om at Chris nå er kommet til en klubb der han vil bli karrieren ut.
– Det blir ikke større enn Manchester United, i allefall ikke i England. Jeg ser for meg at Chris spiller 500, kanskje 600 kamper for United om han fortsetter den gode trenden og jeg kan ikke skjønne hvorfor det ikke skulle skje. Han er dønn seriøs, en type som ikke finner på tull og tøys og som aldri vil stjele avisoverskriftene av uønskede grunner, sier Darren.
Dommeren blåser i fløyten og det føles vidundelig på flere måter. Fingrene er stivfrosne, desemberkulden i Kent har gått tvers gjennom marg og bein, men U17-laget til Maidstone har i det minste notert seg for sesongens første seier med 2-1 over Croydons unge håpefulle.
– Du verden så hyggelig. Guttene trengte en oppmuntring etter den sesongstarten, smiler Darren.
Men han tar på ingen måte av. Ingen av guttene utmerker seg spesielt, og ingen er i nærheten av nivået som Chris var på da han spilte i klubben. Resonnementet hans ender derfor i en konklusjon det ikke er vanskelig å forstå. Det blir en lang og nitidig jakt.

– Det går lenge til vi ser en ny Chris Smalling i Maidstone United. Om vi da noen gang vil gjøre det, smiler Darren.