Et valg vi kan leve med

KOMMENTAR: Valget av Michael Carrick som ny kaptein er kanskje ikke perfekt, men det er ikke nødvendigvis alternativene heller.

Publisert Sist oppdatert

Draktnummer 16 føles veldig riktig på en kaptein.

Det har jo egentlig ingenting med nummeret i seg selv å gjøre. Verken Rob Holding, Kenedy, Marko Grujić eller Kieran Trippier – alle med det nummeret i sine respektive topp fem-klubber – er særlig nære ved å bli utnevnt til kapteiner.

I United handler dette rett og slett om Roy Keane, en av de beste kapteinene klubben har hatt – om ikke den beste. Mannen som fremfor noen andre har blitt et symbol på hva en knallhard kapteinstype er.

Det var et fornuftig valg å gi draktnummer 16 til Carrick i sin tid – han var så åpenbart ulik Keane i spillestil at det var lettere for geordien å slippe unna sammenligningene med forgjengeren enn det hadde vært om United hadde gitt nummer 16 til en type som lignet mer –

I’LL SEE YOU OUT THERE: Roy Keane i spillertunellen på Highbury, rasende på Patrick Vieira.

Roy Keane kunne skremme vettet av andre tøffinger. Roy Keane ga hele Arsenal-laget mareritt. Roy Keane ville sikkert fått selv skrubbsultne løver til å gjemme seg, om de la merke til at Keano ikke var i perlehumør.

Er Carrick en slik type? På ingen måte.

Mens Keane så ut som om han konstant var i ferd med å lede en militærtropp i strid, ser Michael Carrick mer ut som om han kunne vært en trivelig melkemann.

Det betyr imidlertid ikke automatisk at han er et dårlig valg som United-kaptein. Det er mange måter å lede et lag på, og det er en god start at Carrick selv sier at han ikke plutselig kan forandre seg til å bli en fyr som brøler på lagkameratene. 

Carrick kjenner sine begrensninger, og vet at han kan lede på en annen måte. Carrick snakker mye på banen, og leder ved eksempel. Han skriker mindre enn flere andre United-kapteiner har gjort, men gir tydelige instruksjoner likevel. Utenfor banen er han en respektert figur som er flink til å hjelpe unggutta, og hans meritter gjør automatisk at det han sier også får ekstra tyngde. I tillegg kan det også være en fordel å ha en kaptein plassert litt dypere i banen enn det vi hadde med Rooney.

LEDER: Michael Carrick.

Det er andre og bedre argumenter mot å gi kapteinsbindet til Carrick, og selv om alder kan brukes som er argument for, så kan det også brukes som et motargument.

Han fyller nemlig 36 år før juli blir til august.

Alderen i seg selv er ikke nødvendigvis et stort problem, for den bidrar også til hans posisjon i gruppa, og det er liten tvil om at erfaring ofte er et nøkkelord når en skal velge kaptein. Samtidig fremstår det ikke akkurat som om United får en ny start, noe en ellers kanskje kunne håpet på før sesongen vi forhåpentligvis kan kjempe om tittelen igjen.

I tillegg betyr alderen at han ikke vil spille hver kamp. Det handler om den fysiske belastningen, men handler også om at Michael Carrick anno 2017 uansett ikke er den spilleren han var.

I mai kom han for eksempel aldri på banen i den viktige finalekampen mot Ajax, og han startet færre enn halvparten av ligakampene sist sesong – og nå vil han være ett år eldre, og kanskje ha enda tøffere konkurranse.

BAKGRUNNSFIGUR: Stockholm, 2017.

Carrick er rett og slett sannsynligvis ikke i Mourinhos førsteellever, i alle fall ikke om portugiseren får det som han vil når det gjelder overganger. Det er ingen styrke at det er slik, men er samtidig til å leve med. Vi opplevde jo også det i Gary Nevilles siste sesonger, uten at det hindret ham i å være en naturlig klubbkaptein.

Det store spørsmålet er: hvem er alternativene?

Antonio Valencia ledet laget i Stockholm, men er neppe den naturlige lederen utenfor banen, og språklig stiller han svakt. David de Gea skal være populær, men det er sannsynlig at Mourinho heller vil at en utespiller skal ha kapteinsrollen, og det er kanskje heller ikke ønskelig at kapteinen blir linket til Real Madrid hele tiden.

KANDITATER TIL KAPTEINSROLLEN: Paul Pogba og Ander Herrera.

Sannsynligvis står vi igjen med Ander Herrera og Paul Pogba.

Det er ikke dårlige alternativer heller. Herrera ble årets spiller, er populær blant både spillere, presse og fans, og fremstår med det engasjementet som vi gjerne ønsker å se hos en kaptein. Han spiller fotball med både hjertet og hodet, og imponerte for eksempel Mourinho da han vinket frem Mkhitaryan på corneren før 2-0-scoringen mot Ajax i Europa League-finalen.

LES OGSÅ: Herreras genistrek

Pogba på sin side kan bli verdens beste midtbanespiller, og er en spiller som garantert vil være i Uniteds førsteellever i mange år fremover, og franskmannen har en naturlig autoritet gjennom både fremtoning, størrelse og kvaliteter.

Kanskje har rett og slett Mourinho ikke bestemt seg for hvem han vil skal lede United. Kanskje er han usikker på om Herrera klarer å følge opp – med andre ord: Han er kanskje usikker på om Herrera er i førsteelleveren sin i for eksempel 2019. Kanskje er han også usikker på om Pogba utvikler seg til den lederskikkelsen han i beste fall kan bli.

Med Herrera som visekaptein, så ligger spanjolen godt an til å ta over etter Carrick, og han vil også få mer enn nok av sjanser til å vise seg i denne rollen neste sesong. Med Carrick som kaptein gir Mourinho seg selv tid til å ta avgjørelsen, på en særdeles lite kontroversiell måte.

Derfor er utnevnelsen av Carrick som kaptein logisk, og en avgjørelse som er lett å leve med – også for de som håpet på Ander Herrera som kaptein. 

FREMTIDEN: Forhåpentligvis får vi se Carrick løfte en rekke troféer i løpet av den kommende sesongen.

Powered by Labrador CMS