U21-lagets særdeles lovende spiss debuterte for førstelaget i forrige sesongs siste hjemmekamp, og kvitterte med to scoringer. Dessverre har skader begrenset hans muligheter denne sesongen, men det er ingen tvil om at 19-åringen er med i Louis van Gaals planer. Til nå har det blitt 17 minutters spilletid mot Everton og 33 mot Chelsea i helgen. Og mer vil det bli – garantert.
Her stiller James Wilson opp for ManUtd.coms Adam Bostock, og svarer på både det ene og det andre om egen situasjon, om skader, hat-tricks og sin konkurrent på U21-laget, Will Keane.
Førstelaget står foran noen store, viktige kamper. Hvor stort er håpet om å bli involvert?
– Det ville jo vært fint å komme seg utpå og få noen minutter. For å komme tilbake i kampform trenger jeg de minuttene jeg kan få, enten det nå er for U21 eller førstelaget.
Hvordan føles det å tilhøre samme gruppe som Wayne Rooney, Robin van Persie og Falcao?
– Det er jo stort å få kjempe med så store navn. Med den konkurransen som oppleves på trening og i kamper, kan noen minutter her og der kanskje føre til at sjansen byr seg en dag.
Nå som Danny Welbeck har forlatt klubben og Chicharito er lånt ut, kan det virke som om du får sjansen til å spille litt oftere. Hvor bestemt er du på å gripe den muligheten?
– Dette er en viktig fase for meg, og det byr seg store muligheter nå som de er borte.
Hvor viktig er spill for U21 for din egen utvikling?
– Veldig, veldig viktig. Om det ikke skulle bli spilletid for førstelaget, spiller jeg mer enn gjerne for U21 for å få kampformen på plass. Det går an å simulere kampsituasjoner på treningsfeltet, men det blir aldri det samme som å spille i 90 minutter. Derfor er det godt å få spilletid også med U21-laget.
Hvordan vurderer du sesongen så langt for din del? Den startet jo med et smell med triumfen i Manchester Senior Cup…
– Ja, den var fin – og så mot City i tillegg. Det er alltid stort å score fire mål, men enda bedre når det skjer mot dine største rivaler fra den blå siden av Manchester. Så det har gått bra.
Si litt om rivaliseringen med City på U21-nivå. Har du lært noen motstandere å kjenne etter hvert som du har spilt deg opp gjennom aldersbestemte nivåer?
– Ikke noe særlig i forbindelse med City. Men når du snakker om lag fra yngre dager, så vet du alltid hvilke spillertyper du skal møte. Men selv tenker jeg ikke på slikt. Noen av de andre spillerne vil kanskje si, «husker du han spilleren fra i fjor?». Da svarer jeg: «Nei, egentlig ikke». Jeg fokuserer kun på mitt eget spill. Likevel gjenkjenner jeg jo alltids spillere fra tidligere møter. Om det da viser seg at de fortsatt henger med, så er de åpenbart i utvikling. Slikt er kjekt å se.
Etter den kampen mot City, måtte du vente en stund på din neste kamp for U21. Var det på grunn av skade?
– Ja, jeg hadde en ankelskade. Jeg pådro meg den på trening uken etter City-kampen, og mistet noen uker. Siden har jeg kommet tilbake litt etter litt, uten å satse for fullt. Jeg bygget meg sakte opp igjen, og da var det godt å få starte mot Tottenham. Jeg spilte bare i 45 minutter, og deretter 60 minutter mot Accrington i Lancashire Senior Cup. Det er viktig å få kamptrening.
Hvordan er ankelen nå?
– Den er helt fin, ingen skade.
I kampen mot Accrington satte du opp det første målet for Will Keane, som deretter sørget for å score hat-trick. Hvor glad er du over å se ham tilbake på laget og score mål igjen etter skadeproblemene h ans?
– Ja, han var jo korsbåndskadet, så det er fantastisk å se ham tilbake fra den. Vi kjemper jo om samme posisjon, men det er bare sunn konkurranse.
Hvordan er dere sammen – venner eller rivaler?
– Vi snakker sammen, så vi er åpenbart venner! Vi føler overhodet ikke noe nag til hverandre, så det går veldig fint.
Kanskje dere kan bytte på å score hat-tricks?
– Ha! Vel, jeg fikk mitt mot City, mens han fikk sitt mot Accrington Stanley. Det er fint å ha konkurranse og forhåpentligvis fortsetter vi med å score mål.
Innimellom der scoret jo Adnan Januzaj et også. Det må være noe med drikkevannet på U21-laget denne sesongen…
– Adnan hadde ikke spilt for førstelaget så dermed ble han flyttet ned, slik jeg ble det. Alle gjør det i grunnen veldig bra.
Hva vil du si du har mest igjen for ved å spille for U21?
– Fysisk form er viktig i alle fotballens henseender. Enten du spiller for U18, U21 eller førstelaget, blir du tilført en viss grad av fysisk form. Det er i grunnen det viktigste.
Vi var inne på Will Keane, som var lenge ute med skade. Hvordan er du når du er skadet – blir du frustrert eller er du en god pasient som lytter til alt fysioterapeutene sier til deg?
– Jeg liker å tro at jeg er en god pasient. Men jeg er ikke noen særlig tålmodig pasient, så jeg blir jo litt frustrert. Jeg har jo lyst til å spille. Ellers gjør jeg bare det jeg må gjøre, og de (fysioene) vet jo best. Det er de som gir deg muligheten til å komme tilbake i toppform, så derfor gjør jeg som de sier.
Men er det vanskelig å gå glipp av saker og ting, som maituren til Ungarn med Englands U19-landslag?
– Det skjedde like etter sesongslutt og ja; jeg pådro meg en lyskeskade. Likevel var det godt å få litt hvile etter en veldig travel sesong. Skader hadde gjordt det til en på/av-sesong, så en pause gjorde godt. Men ja, det var veldig frustrerende å ikke få representere landet mitt.
Var skader også grunnen til at du mistet (sommer)turen med førstelaget?
– Ja, jeg fikk fingeren ut av ledd noen uker før, og spilte ikke fullkontaktfotball på noen uker. Dermed var det utelukket å ha meg med på tur. Men det er bare sånn det er. Det er vel en grunn til alt.
Forhåpentligvis vil du være heldigere med skader heretter… har du noen mål for resten av sesongen?
– Bare å få spille så mye førstelagsfotball som mulig. For meg personlig er det viktig med spilletid uansett hvilket lag jeg spiller med.
Er det viktig for deg å bli involvert med det engelske ungdomslandslaget igjen?
– Ja, de dro til Nederland i forrige landslagspause, men jeg hadde ikke spilt nok (for United) til å komme med.
Men neste gang du får sjansen til å spille med «De tre løvene» på brystet, vil det i så fall være med stolthet?
– Ja, når du spiller for landet ditt, da representerer du det. Derfor er det veldig stolte øyeblikk når du blir innkalt.
