– Vi er så mye bedre

Supporterklubben er for supportere, og derfor ønsker United.no leserbrev som del av nettsiden. Takhøyden er stor, men vi forbeholder oss retten til å avgjøre hva som kommer på trykk og ikke. Det er også et krav at man argumenterer godt for det man mener, og du må tåle at andre kommenterer innlegget ditt. Leserbrev kan sendes til [email protected]. Oppgi fullt navn og helst alder, og fortell gjerne når, hvordan eller hvorfor du ble fan. Vi tar selvsagt også gjerne i mot reisebrev.

Blå mandag, rød uke

Av: Harald Harestad

Det er mandag og for mange er den kanskje blå. Jeg sitter på en kafé vi ”siddiser” kjenner som Bøker & Børst i Fargegaten. Her er det langt mellom de fotball interesserte og nettopp dette gir meg tid og ro til å samle noen tanker om våre røde djevler som frustrerer og gleder oss.

Her i Stavanger har vi en United-pub, Ovenpå, hvor jeg overvar Uniteds seier i Europaligaen tidligere i år. Der og da, blant horder av ihuga fans, var jeg ikke helt klar over hvor utrolig viktig det troféet var. Det skjønner jeg fullt ut først nå. Da ”Mikki” satte inn 2-0 kort tid ut i 2 omgang lød sangen hans i lokalet i nærmere tjue minutter. Jeg ble blåst av banen. For en spiller, for en scoring og for noen fans!

Denne sesongen, så langt, har vært en nytelse. Spillet har vært bra og målene har rent inn. I sommer skrev jeg et innlegg om hvilke spillertyper jeg ønsket meg til klubben. Lukakus navn ble så vidt nevnt over spiller vi kunne lese mye om i ryktespalter og så videre. Jeg mener å huske at jeg skrev noe a la ”Jeg driter i hvem de er, så lenge de blør for drakta.” Ikke nødvendigvis ordrett, men meningen er der. En plass.

Nå er vinduet stengt. Lukaku, Matic og Lindeløf kom inn. Zlatan kan vel også regnes som en ”ny” signering all den tid jeg trodde hans dager i den rød drakten var talte. For å ta han først så elsker jeg denne avtalen og denne ”signeringen”. Jeg tror han kommer tilbake med et smell, dog med mindre mål og kanskje ikke så mye spilletid, all den tid Lukaku fortsetter slik han gjør. Det ligger i luften. Han sier han kommer tilbake som en bedre spiller og at han har noe uoppgjort i England. Tør du vedde i mot? Det tør i hvert fall ikke jeg. Mannen er utenomjordisk og scorer han flere enn 13 mål i Premier League denne sesongen skal jeg gå fra Stavanger til Oslo; ikke fordi jeg ikke tror han klarer det, men hvis han gjør det så fortjener han det og det er det eneste jeg kan gi ham.

Nok om det.

Lukaku. Snappet opp foran nesen på Chelsea. Jeg husker den dagen det tikket inn en ”push-melding” fra TV 2-appen. ”United signerer topp-spiss.” Jeg tror det fleste av oss tenkte ”Morata…”

Nuvel. Dere kan arrestere meg så mye dere vil, MEN, jeg vil si at jeg fra starten av ikke var så begeistra for tanken på Morata til United. For min del føltes det litt ut som en signering a la Fellaini til United av David Moyes. En god spiller, for all del, men passer han egentlig inn? Jeg så for meg et par måneder med noen mål, litt omstilling til nytt land, ny by, ny klubb. Nå er han jo vant til store klubber som Juventus og Real Madrid, men jeg tør påstå at United er større enn dem begge. Når det da står klart at det er Lukaku som går til klubben vår og ikke Morata, hopper jeg i taket.

Hva er det som skjer med verden? Hvordan klarte de dette?

Jeg skrev i innlegget fra tidligere i sommer at det var Woodwards tur til å fortjene lønna si. Med denne overgangen alene fikk han min respekt. Ting gikk hurtig, presist og vekten av at vi snappet ham opp foran det som jeg har tippa som våre desidert største utfordrere til tittelen i år, er noe vi ikke kan måle i penger. Allerede da var vi foran dem.

Morata er en god spiller, jeg har ham selv på mitt Premier League Fantasy-lag, men jeg er så utrolig lettet over at han nå er en rød djevel, med nummer 9 på ryggen, med sin bestekompis (når han er tilbake) bak seg på banen og med JM på sidelinjen. Dynamitt fra første dag. La oss håpe smellet varer.

Apropos Chelsea og overganger. Hva **** tenkte de på? Matic går til United og gjenforenes med Mourinho. Var det noe som skulle tilsi at hans prestasjoner skulle være svekket denne sesongen? Var det i det hele tatt noen hos de blå fra London som tenkte seg om i mer enn et par minutter før de godtok budet? Denne overgangen tok jeg med glede og til det motsatte er bevist vil jeg alltid holde vår nye Nemanja over mine Chelsea-venner. Gerrard sklei riktignok, men dette kan potensielt sett være enda verre. Er det mulig…

Lindeløf kjenner jeg ikke så mye til og han har heller ikke fått vist frem så mye enda, selv om hans innsats mot Basel gir løfter om gode ting fremover. Heier på svensken!

Pust, Harald. Du er gira. Med god grunn, men la oss stikke fingen i jorda. Vi har spilt fem kamper. Si det med meg nå, kjære United-venner: det er lenge igjen. Everton-kampen var ikke perfekt, men deilig, så utrolig deilig. Langerød skriver at denne kampen i fjor ville ha endt 1-1, det holder jeg med ham i. Og hadde vi vært som i fjor tror jeg Sigurdson ville ha scoret målet, assistert av Rooney. MEN, i år er i år. Vi er bedre, så utrolig mye bedre. La oss takke for det og gi alt fra sofaen, tribunen, Ovenpå eller hvor enn dere ser United-kamper.

Så.

Som avslutning må jeg nevne noe tungt. Rooney er ikke her lengre. Den dagen det ble ”slutt” mellom Wazza og United var en tung dag for meg. Jeg har nevnt det før og jeg sier det igjen. Rooney er en av mine store United-helter. Helt på ordentlig. Jeg har takket ham i et tidligere innlegg og jeg takker ham igjen, lik Old Trafford da han gikk av banen på søndag.

Takk, Wayne, for dine 253 mål og spesielt takk for at du feiret foran City-fansen da du scoret ditt mål i PL nr 200 for ikke lenge siden. Jeg vil alltid ha deg med på laget når jeg setter opp min oversikt over tidenes United-spillere. Det fortjener du.

Til neste gang, venner. Til neste gang.

Glory, glory Man United.