Den virkelige revolusjonen

Det er bare et drøyt halvår mellom de to bildene, men på det mentale planet er det lysår mellom dem.

Det minste, oppe til høyre, viser mentalt slagne og rådville United-spillere som reagerer etter å ha brent fire av fem straffer i ligacupens semifinale mot Sunderland.

– Har funnet tryggheten

Hovedbildet bør du også dra kjensel på. Det viser en jublende Darren Fletcher som mottar gratulasjoner etter å ha satt inn Uniteds femte av fem mulige forsøk fra 11-meteren mot Inter natt til onsdag.
De to bildene viser ikke bare forskjellene på to straffesparkkonkurranser, der den ene ble utført med oppsiktsvekkende perfeksjonisme, mens den andre gikk den veien høna helst ikke bør sparke.

Bildene illustrerer også håpløsheten som fikk råde og det meste av det som var galt under David Moyes-regimet.

Og det illustrerer det som forhåpentligvis blir en ny hverdag under Van Gaal.

For Manchester United-spillerne har ikke blitt vesentlig bedre rent fysisk i løpet av noen uker med Van Gaal. Poenget er at de tror de har blitt det. Og det utgjør en enorm forskjell.

Der Moyes hadde en spillergruppe som var tilnærmet blottet for selvtillit, har Van Gaal bragt den tilbake.
Nøkkelen er at han har bragt trygghet tilbake i gruppen med sin tydelige og autoritære stil. I en hver prestasjonsrettet situasjon vil fundamentet for suksess alltid ha sitt utspring i trygghet.

Så enkelt er det. Så vanskelig er det.

Der David Moyes rådet over en spillertropp som ofte gikk seg fast i et rigid mønster med stort fokus på defensiv organisering, har Van Gaals offensive tankegang gitt United flere strenger å spille på.Og der Moyes sine taktiske disposisjoner ofte gjorde United til et oppsiktsvekkende lett bytte, særlig hjemme på Old Trafford, har Van Gaal skapt spilleglede og en uforutsigbarhet som er krevende for motstanderne å demme opp for.

Taktiske grep, ja. Men hovedårsaken til den solide sesongoppkjøringen er at Louis Van Gaal har gitt United-spillerne troen og selvtilliten tilbake.

Og det bare i løpet av noen få uker.

Det kaller jeg en revolusjon.

– Nytt system, utfordringene de samme

– Ikke vær redd for taktiske endringer Louis van Gaal kommer til å gjennomføre i United. Spillerne kommer til å ta imot hans filosofi med åpne armer. Van Gaal er tydelig på hva han vil og han kommer til å sørge for at Manchester United igjen vil styre fotballkamper sa Viasats ekspertkommentator Andrè Bergdølmo til meg for halvannen måned siden.

Han er trolig den nordmannen som kjenner både selve klubben Ajax såvel som det fundamentet som Van Gaal la i Amsterdams sportslige stolthet aller best.

Det er fremdeles juli og det er for tidlig å konkludere. Altfor tidlig. Men tendensene er unektelig gledelige.

David Moyes brukte ikke mange treningsøktene til å få sentrale elementer i spillergruppen mot seg med sine defensive drillinger på treningsfeltet. Med Van Gaal er fokus rettet fremover.

United har bare spilt tre kamper under nederlenderen og ingen av dem er av poengmesig betydning. Likevel er det ikke vanskelig verken å se med egne øyne hva Bergdølmo siktet til, eller å gi den tidligere landslagsbacken rett i det han spådde.

Spillerne har virkelig tatt til seg de nye impulsene.

Mye har vært skrevet om Van Gaals, i mange øynes, vågale 3-5-2-formasjon, som mange med rette, mener ligner vel så mye på 3-4-3. Personlig vil jeg ikke karakterisere stilskiftet som vågalt, men heller en smart tilpasning. På grensen til det geniale faktisk. Ved å introdusere vingbacker opererer United nå med en helt annen balanse og frihet i laget enn det tilfellet var under Moyes. En enkel, men likevel genial taktisk endring.

Flere fotballskribenter har påpekt at med 3-5-2 har Van Gaal funnet en formasjon som gjør United mindre avhenige av forsterkninger.
Det fremstår imidlertid for meg som å glemme hvor skoen faktisk trykker og labbe ufortrødent videre i håp om at du ikke skal ende opp med digre gnagsår på beina.

Når Louis van Gaal har sagt at han vil bruke de neste ukene på å finsikte spillerne for å se hvor, og ikke minst om, det skal hentes forsterkninger, er de ingen tvil om at Ed Woodward fremdeles jobber hardt i kulissene for å få flere spillere inn dørene på Old Trafford.

Utfordringene Van Gaal stod ovenfor da han takket ja til United-jobben, ville i all hovedsak vært de samme uavhengig av hvilken formasjon United skulle benytte.

Allerede før nederlenderen hadde ledet en eneste United-trening, var det innlysende at midtbanen måtte forsterkes med en sentral playmaker. Denne playmakeren har United fått i Ander Herrera. Det var også åpenbart at det trengtes en ny venstreback med vilje til å gå fremover. Luke Shaw tikker de fleste, ja kanskje alle boksene.

Samtidig virker det klart at Manchester United per dags dato trenger flere nye fjes for igjen å bli en gullkandidat.

United trenger minst èn, helst to solide forsterkninger på stopperplass, noe også Van Gaal har bekreftet. Dessuten trengs en backup på venstreback. Til tross for Darren Fletchers gledelige innsats i USA, skulle United ideelt sett hentet ytterligere en klassespiller på midten.

På en annen side, Louis van Gaal har tidligere vist at han har en fantastisk evne til å omskolere spillere, og det ville ikke forbause meg om flere spillere som nærmest var avskrevet uner Moyes, kan få en ny vår i nye posisjoner under Van Gaal.