Mitten om Wayne Rooney

Få kjenner Manchester United bedre enn Andy Mitten. Som mangeårig sjef for United We Stand og etter et langt liv som United-supporter, følger han United verden rundt. Han bor delvis i Barcelona og delvis i Manchester, og jobber som journalist for flere store fotballblader, deriblant FourFourTwo og United-Supporteren. Han skriver fast for både united.no og United-Supporteren.

Om Wayne Rooney

Av: Andy Mitten, oversatt av Dag Langerød

Da Wayne Rooney startet oppvarmingen ved siden av Main Stand torsdag kveld så kom det en liten “Rooney!, Rooney!” fra de mange tusen skolebarna som satt på plassene der bortefansen normalt holder til.

United og Englands kaptein var nok en gang på innbytterbenken, etter at han ble vraket før Leicester-kampen. Ryggproblemer fikk en del av skylda for at han startet på benken mot Zorya Luhansk, siden problemene betød at han måtte stå over et par treninger før kampen. Det hørtes imidlertid ikke helt bra ut.

Hvis du er frisk nok til å sitte på benken så er man vel også frisk nok til å starte.

Men hvordan vil Wayne Rooney huskes blant United-fansen?

Vel, nå er det et dårlig tidspunkt å spørre på.

Altfor mange fans er negative til United-kapteinen for øyeblikket, selv om han er en spiller som kun er tre mål unna å tangere Sir Bobby Charltons scoringsrekord.

Fans – over 90 prosent ifølge pålitelige nettavstemninger – ønsket ham ut av laget, og de fikk det som de ønsket mot Leicester.

De fleste ville heller ikke blitt særlig lei seg om han ble solgt i morgen. Rooney blir beskyldt for å spille dårlig, score for lite, være for treg og i for dårlig form, han er scouser og har også skylden for krigen i Syria…

Se bare på kommentarene som kommer hver gang United legger ut noe på sosiale medier eller Rooney selv legger ut noe.

Noen United-fans trenger alltid en syndebukk, noen de kan lufte frustrasjonen sin mot, spesielt når man kanskje sliter litt på hjemmebane selv. United er en følelsesmessig støtte for dem. De sier ting om egne spillere som de aldri ville sagt om personer de faktisk kjenner. Mange sier det heller ikke selv. De gjemmer seg bak et kallenavn på nett.

Journalister, spillere eller ex-spillere som har forsvart Rooney har blitt beskyldt for å være kompisen hans, og det er faktisk noe sannhet i det. United-ambassadører, som Bryan Robson, vil alltid helle mot å støtte de som har samme arbeidsplass som dem selv, og kanskje enda mer om de kjenner dem personlig.

Det er mye lettere for Robson å si – som han for eksempel gjorde tidligere denne sesongen – at Giggs er den perfekte erstatteren for Louis van Gaal. Rett og slett fordi Robson kjenner og respekterer Giggs.

Robson føler nok også at han bør støtte United-spillerne når det er tøffe tider.

Han var jo gjennom en del tøffe perioder selv som spiller, og vet hvordan det er når form og selvtillit forsvinner.

Likevel, selv Rooneys sterkeste støttespillere ble stille etter Watford-kampen. Privat sa de – og jeg snakker med flere av dem – at de rett og slett ikke lenger kunne late som om Rooneys form var god nok til å forsvare en plass på laget. De lurte på om han nærmet seg slutten på United-karrieren, men spilleren selv er fast bestemt på å stå på videre for å komme seg i form igjen.

Mannen som bestemmer fremtiden hans er Jose Mourinho.

Han kommer godt overens med og respekterer Rooney. Han forsøkte å hente ham til Chelsea i 2013, og mange fotballfolk, som står på utsiden av United, mener at Rooney er den beste spilleren i sin generasjon. Jeg snakker med fotballspillere rundt om i verden hele tiden, og de snakker svært varmt om ham. Som oftest snakker de imidlertid om spilleren han var, ikke den han er.

Fansen som kritiserer ham snakker imidlertid om spilleren han er.

Utviklingen har blitt slik at man fort glemmer det som har skjedd for en liten stund siden, og utviklingen sørger for at mange kan dømme folk i løpet av ett sekund nå for tiden. En del velger også å mene noe da følelsene er som sterkest.

Det er også verdt å huske på at United har fått en rekke nye fans som nesten ikke er vant til at United gjør noe annet enn å vinne.

Snitt-tabellplasseringen til Sir Matt Busby, av mange regnet som klubbens største manager, var 9. plass. Selv legender som George Best og Bobby Charlton hadde dårlige perioder, siden det skjer med alle spillere.

Rooney er helt klart på vei ned i karrieren, og kanskje sørget fansens krasse reaksjoner for at han ble vraket. Tross alt – hvilken manager er det som egentlig ønsker å gå mot egne fans?

Samtidig er ikke all kritikk berettiget.

Rooney har vært en strålende fotballspiller for United, og la oss ikke glemme hvor god han faktisk var. Han var en svært viktig brikke i et United-lag som vant absolutt alt. Han scoret også et glimrende mål i Champions League-finalen i 2011, som ga uavgjort og håp i en kamp United egentlig da hadde blitt utspilt i.

Han er også mannen bak en rekke andre høydepunkter, men fansen diskuterer det som skjer her og nå. Det er helt fint og forståelig, men hvem er det egentlig folk sammenlikner ham med da de slakter ham for at han ba om overgang vekk fra United?  Kanskje skjedde det også to ganger, men Rooney benekter begge. Kritikken hans mot United i 2011 kom fordi han følte at United ikke gjorde jobben sin bra nok på overgangsmarkedet, men hvem av oss fans ville egentlig vært uenig med ham den gangen?

Og hva med de andre heltene våre?

Forsøkte ikke Roy Keane å skaffe seg den største og beste kontrakten i Uniteds historie mens han truet med å dra?

Hadde ikke Robson dratt til Italia hvis tilbudet var bra nok?

Ble ikke Sir Bobby Charlton, mannen med scoringsrekorden som Rooney sammenliknes mot nå, funnet skyldig i svartebørs-handel? Selv om det var mer normalt på den tiden.

Sir Bobby tok også imot Glazer-eierne med åpne armer i en tid da det var upopulært.

Og hva med George Best – hvor profesjonell var han da han festet verden rundt i stedet for å ære kontrakten sin som profesjonell fotballspiller? En karriere som vel ble atskillig kortere enn den kunne vært nettopp på grunn av at han var så uprofesjonell.

I motsetning til Class of 92-gutta har Rooney heller aldri sagt at han er en United-supporter. Han er tross alt en Evertonian, fra Liverpool. Han har gjort tabber i privatlivet sitt også, men han er ikke den første fotballspilleren som har gjort det.

Han lever også under et enormt press, hvor det ikke bare handler om at han blir dømt for det han gjør, men hvor folk leter bevisst etter ting å ta ham på.

I sommer møtte jeg Gary Neville til en frokost i Marseille, før England møtte Russland. Han inviterte også med seg Rooney, men tanken på å forlate tryggheten på hotellet fikk ham til å si nei. Han visste at han ville bli fotografert bare sekunder etter at han eventuelt dro, og at selv et bilde av ham som smiler kunne bli brukt mot ham om England tapte den kvelden.

Mange av dem som dømmer ham hardest har ikke aning om hvordan livet hans egentlig er.

Jeg sier ikke at han er en engel.

Jeg sier heller ikke at han har en lang fremtid foran seg i United eller at han fortjener å være i førsteelleveren nå. Formen hans har også sendt ham ut av laget, og Jose Mourinho hadde rett i å vrake ham mot Leicester.

Rooney, sammen med Paul Pogba og Zlatan Ibrahimovic, er den som tjener mest i United, og en Rooney som ikke spiller betyr sånn sett dårlig butikk for klubben. Det er imidlertid ikke Rooneys feil at han fikk en så god og lang kontrakt – en kontrakt som er så svær at de eneste som kunne hatt råd til ham er de som ikke ønsker ham.

Rooney stoppet ikke for å prate med pressen da han forlot Old Trafford torsdag. Han har selvsagt merket seg kritikken som endte med at han ble vraket, og journalister er ikke favorittene hans for øyeblikket.

Samtidig, som kaptein for England og United, så er kravene som de  må være, og når formen er dårlig så vil han selvsagt få høre det. Det kommer han i alle fall til å skjønne når han legger opp og kan reflektere over karrieren sin.

Da vil nok kanskje en del av supporterne som nå kun ser dårlig form også innse at han er en av de beste spillerne United noensinne har hatt.