Mitten om United i Europa

Om United i Europa

Av: Andy Mitten

Oversatt av Dag Langerød

St. Etienne ankommer Old Trafford torsdag, og med seg på lasset har klubben 3.000 supportere.

Klubben fra den stygge industribyen 70 kilometer vest for Lyon ønsket 10.000 billetter, eller i det minste de 6.000 billettene som Ajax, Athletic Bilbao og Real Sociedad har fått på Old Trafford de siste årene.

Myndighetene i Greater Manchester (politiet og kommunen) tillater imidlertid ikke lenger at utenlandske lag kommer med så mange fans.

Det hele er egentlig ganske interessant siden det ikke har vært noen virkelig store problemer med de utenlandske supporterne. Det er imidlertid dyrt å følge opp og ivareta sikkerheten til 6.000 menn, hvorav mange som drikker, over to-tre dager.

Manchester-politiet er glimrende til å ivareta sikkerheten på fotballkamper. Jeg fulgte nøye med da Feyenoord kom til byen i november. 3.000 supportere kom med billetter. 3.000 andre kom uten billetter eller med billetter i United-seksjonene.

Likevel, selv for de supporterne så måtte veier stenges, og rush-trafikken ble påvirket.

De som er avhengig av offentlig kommunikasjon – og som faktisk betaler skatt til Manchester by – liker det også dårlig når de ikke kommer seg med sin faste trikk fordi den er stappfull av fulle fotball-fans.

United og City er fortsatt med i europacupene, pundet blir stadig svakere og det blir bare flere og flere billigfly å ta til byen. Det betyr at det er enklere enn noen gang å ta seg til Manchester, og hver eneste sesong er det tusenvis av utenlandske fotball-fans i Manchester mer enn et dusin ganger.

Pub-eierne i Shambles Square elsker selvsagt dette, i alle fall så lenge supporterne drar dit for å kjøpe øl dagen lang, men det er ikke alle som er like glade for dette, spesielt ikke hvis de som kommer har rykte på seg for å være pøbler.

United gjorde en tabbe da de tillot Feyenoord-fans å kjøpe billetter blant hjemmefansen i november. Mange var skeptiske da de hørte om dette, og det førte også til at en rekke genuine Feyenoord-fans ble blokkert fra å gå inn på Old Trafford, selv om det eneste de faktisk ønsket var å se laget sitt spille fotball.

Noe positivt ga det også. Da folk begynte å strømme ut av Old Trafford på tampen av kampen, så begynte Feyenoord-fansen, som hadde sett laget sitt tape stort, å synge høyrøstet. Feyenoord-fansen var et stort høydepunkt fra kampen.

United har imidlertid strammet grepet om billett-salget, og alle som kjøpte en billett til hjemmekampen mot St. Etienne måtte ha kjøpt en billett hos United tidligere.

St. Etienne har egentlig ingen grunn til å klage, siden de bare ga United 1.700 billetter i en arena som har plass til 42.000 til neste ukes kamp.

United dro til Frankrike denne uka for å be om flere billetter, men fikk bare med seg 200 ekstra billetter tilbake. Det var et nervøst møte, og klubbene klarte heller ikke å komme frem til et sikkert sted i byen hvor United-fansen kunne møte klubben for å hente billettene, slik normen er blitt for bortekamper i Europa.

Unnskyldningen fra Frankrike er at det etter terrorist-angrepet i Paris i 2015 er blitt store restriksjoner på hva som er tillatt av store ansamlinger med fotball-fans.

De er nervøse for å samle for mange mennesker på et og samme sted, og ikke uten grunn. Franskmenn forventet også dette i en periode, men jeg var selv til stede under sommerens fotball-EM da titusenvis av fans var samlet. Nå mener franske fotballfans at sikkerheten brukes som en unnskyldning for å stoppe altfor mange utenlandske fans fra å komme, spesielt siden det ofte er problemer med de såkalte Ultras-supporterne som gjerne reiser på slike turer.

Dette blir imidlertid en utfordring da et lag får en svært sjelden mulighet til å møte United og spille på Old Trafford.

Selv eldre St. Etienne-supportere kunne ikke reise til Old Trafford for å se United – St. Etienne i 1977, siden den kampen ble flyttet til Plymouth.

Athletic Bilbao og Real Sociedad har nesten ingen fans med seg når de spiller borte i Spania, men alle supporterne ønsket å få med seg bortekampen mot United. 6.000 fikk også billetter, og Athletic-fansen fikk ikke bare det – de fikk også med seg at Athletic kjørte over og slo ut United.

United-fansen trodde at Europa League-spillet i 2012 var et unntak, og trivdes egentlig med en sjelden tur til Amsterdam og Bilbao, men United har nå spilt i Europa League både i denne og forrige sesong.

Turneringen har overhodet ikke den samme appellen som Champions League, og i går ble jeg minnet på at det nå er fire år siden United møtte Real Madrid på bortebane. Det var forrige gang vi faktisk spilte i en stor Champions League-kamp mellom to lag på toppen av sine ligaer. Bayern-kampen under Moyes var også stor, men da trodde de fleste uansett at vi ville bli slått ut siden vi var så svake. Kampen mot Real var imidlertid massiv.

Jeg husker selv spenningen jeg følte ved å dra til Madrid for å se laget mitt møte mektige Real. Jeg har ikke følt det samme siden. Jeg var som en liten unge igjen da jeg gikk av toget på Atocha ikledd det røde, hvite og svarte United-skjerfet.

United spilte bra den dagen, og fikk med seg uavgjort tilbake til Manchester. Billettene til returkampen gikk for 500 pund på svartebørsen, og jeg snakket med Karl Evans, som var ansvarlig for billettkontoret den gangen. Han sa at han lett kunne solgt 200.000 billetter til den kampen.

Følelsesregisteret i returkampen nådde også et nivå jeg ikke har opplevd maken til senere – måten Nani ble vist av banen på, at Ferguson var så opprørt at han ikke kunne møte pressen og at Jose Mourinho etter kampen var så høflig at han fastslo at det beste laget tapte.

Mourinho var imidlertid mer taktisk smart enn Ferguson den kvelden, og da i måten han reagerte på da United fikk Nani utvist.

Rene Meulensteen sa til Ferguson nøyaktig hvilke bytter han burde gjøre, men skotten ble for følelsesmessig engasjert, for stolt, han tenkte ikke rasjonelt. Mourinho reagerte imidlertid raskt og effektivt.

United må imidlertid prøve å vinne Europa League denne sesongen.

Jeg har selv kjent på det ganske lenge, selv om det ikke akkurat virket som om spillerne følte det samme da de leverte halvhjertede prestasjoner både mot Feyenoord og Fenerbahce. United har imidlertid kun tapt en gang etterpå, og det var en kamp de også hadde råd til å tape – mot Hull.

Europa League gir ikke bare en vei inn i neste sesongs Champions League for vinneren, men det er også den eneste turneringen United aldri har vunnet, enten slik den så ut før (UEFA-cupen) eller i nåværende format.

Det er ikke den viktigste turneringen i Europa, men det var heller ikke cupvinnercupen. Jeg husker likevel ikke at noen av oss var spesielt lei seg for at United vant den i 1991.

Det samme burde gjelde for Europa League denne sesongen.

Jeg ville heller bli nummer seks i Premier League – og vinne Europa League – enn å bli nummer fire i ligaen og ikke vinne Europa League.

Dette handler om et trofé, et trofé for evig og alltid, ikke bare et tall på en liste som ganske raskt vil bli glemt.

Mourinho kommer til å velge nok en sterk ellever torsdag. Han ønsker en komfortabel seier før den vanskeligere bortekampen i neste uke. Samtidig så trenger han ikke å stille med sitt aller beste lag mot et Blackburn som sliter i søndagens FA-cupkamp. Målet er likevel klart nok: Å vinne tre cuper denne sesongen.

Lag som Celta Vigo, Villarreal, Athletic Bilbao, Tottenham, Schalke, Zenit St. Petersburg og Roma er fortsatt med i turneringen, noe som innebærer at Europa League vil bli vanskeligst å vinne. Samtidig burde United være kapable til å slå alle disse lagene over to kamper.

Og en finale i Sverige kommer vel aldri dere skandinaviske United-fans til å klage over…