BURNLEY PÅ TOPP: Her forsøker Zlatan Ibrahimovic seg mot Burnley. De blåkledde troner på topp i Premier League hva gjelder mål utenfor 16-meteren.

Mitten etter Burnley

– Fryktelig frustrerende, og Mourinho må ta noe av skylden for at den tidlige entusiasmen nå er borte, skriver Andy Mitten.

Publisert Sist oppdatert
andymitten-650-x-358-focalcropped

Mitten etter Burnley

Av: Andy Mitten, oversatt av Dag Langerød

Søndag morgen, etter 0-0-kampen mot Burnley hvor de tidligere United-spillerne Tom Heaton og Michael Keane var strålende, så mottok jeg en tekstmelding fra en som er svært tett på Louis van Gaal.

– LVG hadde flere poeng enn dette for ett år siden, stod det i den.

– Jeg fortalte deg jo at det ikke var LVG som var problemet. Det stikker mye dypere. Det var derfor LVG hadde trengt et ekstra år.

Jeg ba ham om å utbrodere det at «problemene stikker mye dypere».

– Det handler om personlighetene, egoene, svarte han videre.

GettyImages-611441136
JOSE MOURINHO – én ligaseier av syv.

Louis van Gaal har foreløpig ikke sagt et ord om tiden sin i United, og jeg forventer heller ikke at han kommer til å gjøre det i den nærmeste fremtid. Samtidig har han sin måte å få ting ut på, og man kan forstå at dette vil være et godt tidspunkt, uansett om man er enig eller ikke. Jeg er ikke enig.

Fotballen var rett og slett ikke underholdende nok under nederlenderen, mangelen på mål var en bekymring, og det å mislyktes i kampen om Topp 4 var ikke bra nok for en såpass dyrkjøpt stall. Van Gaal hadde også over 100 kamper som United-manager. Det var ikke urettferdig å dømme ham da.

Men minnene om Van Gaal er i ferd med å forsvinne, og det er hva som nå skjer under Mourinho som bekymrer fansen. Resultatene er ikke gode, med bare én seier på de siste sju i ligaen.

United spilte ikke dårlig mot Burnley. Laget skapte en haug med sjanser, og en del av fotballen var underholdende. Burnley forsvarte seg tappert, og Mourinho var innom bortelagets garderobe etter kampen. Der takket han hver eneste Burnley-spiller for kampen.

Isolert sett kunne resultatet vært til å leve med, men samtidig kom det ikke som en enorm overraskelse. United har ikke scoret i noen av de tre siste ligakampene, og Zlatan Ibrahimovic, målmaskinen, har helt sluttet å score.

Totalt sett er det fryktelig frustrerende, og den entusiasmen jeg skrev om i sesongstarten er borte. Mourinhos humør har også, som resultatene, variert. Det handler ikke bare om alt byggearbeidet som foregår på Carrington. Rui Faria, som har et dårlig rykte, har egentlig vært den enkleste å forholde seg til så langt. Mourinhos glis på treningsfeltet har i alle fall forsvunnet nå som han forsøker å finne ut av en underpresterende spillergruppe. Noe av skylda må han imidlertid ta selv.

Supporterne var strålende fornøyd med fire av sommersigneringene, men han har så langt valgt ikke å bruke én av dem, nemlig Henrikh Mkhitaryan.

mkh

Jeg har spurt alle jeg kjenner som kanskje kan ha et svar om situasjonen hans, og det mest overbevisende svaret så langt går på at han fortsatt ikke har klart å tilpasse seg den engelske fotballen.

Da handler det både om hva som må til i kamper og hva som må til på trening. Han må lære. Han gjør også det. Det var blant annet derfor han søndag trente for seg selv på Carrington.

Eric Bailly, en spiller som ikke trengte tid for å tilpasse seg, er skadet, den svære svensken scorer ikke mål og Paul Pogba er ikke i nærheten av å levere som vi håpet. Han har kjent på presset som kommer av forventningene og overgangssummen, men forhåpentligvis blir han bedre.

Foruten dem så ønsket Mourinho egentlig bare én spiller til, og den spilleren, Jose Fonte, ville også dra til Old Trafford, men United krevde at en av de nåværende spillerne i stallen først forsvant. Alle andre Mourinho-ønsker ble likevel innfridd.

Vi fans vet at vi må være tålmodige, akkurat som vi var det med David Moyes og Louis van Gaal. Å endre manager hver sesong er ikke Uniteds stil, og vil kun føre til mer motgang. Fansen hadde samme inngang til situasjonen da Sir Alex Ferguson brukte tre og et halvt år på å vinne sitt første trofé, men det er fortsatt snodig å se at et lag fullt av så mange fantastiske spillere opptrer så lite overbevisende.

GettyImages-611423984

Det virker heller ikke som om det å kjøpe spillere endrer noe. Å være på 4., 5. og 6. plass er blitt normalen. Det er som om fyren tett på Van Gaal har et poeng, at problemene stikker dypere i en klubb som fortsatt er i endring. Klubben har også mistet et stort antall ansatte de siste årene, på ledersiden, trenersiden og vanlig ansatt-siden. Det er nødt til å påvirke det som en gang var en familieklubb sentralt i det som var en fantastisk fotball-institusjon.

Mourinho har riktignok hatt utfordringer med noen av spillerne. Det har vært alt fra at Anthony Martials privatliv har påvirket formen hans til Wayne Rooney-problemet. Uniteds kaptein ser ikke ut til å nærme seg førstelaget. Han kommer til å bli husket som en klubblegende, men få vil bli lei seg om han nå blir solgt – eller mer trolig – at han får forlate klubben gratis bare for å få hans enorme lønningspose vekk fra regnskapene.

GettyImages-619014500

Det er også merkelig at Mourinho har valgt å bo videre på hotell når det samtidig er en rekke hus og leiligheter i Manchester-området. Manchester er riktignok ikke New York eller London, men det er en veldig bra by å bo i, noe veldig mange fotballspillere kan gå god for.

Pep Guardiola har til sammenlikning enkelt funnet seg til rette med tre barn og kone, selv om han aldri tidligere har bodd i England.

Alt Mourinho gjør blir imidlertid fulgt med argusøyne, og det er ikke så hyggelig å bli møtt av fotografer og kamera-blitzer hver gang man forlater hotellet. Samtidig var det verre både i Spania og Italia.

Det er imidlertid en klar løsning: Bo ikke på et hotell og kall ikke boforholdene dine «en katastrofe» uten å forvente at media tar tak i det.

Mourinho har kanskje blitt frustrert over alle de kommersielle oppdragene, men selv Moyes og Van Gaal innrømmet at United var en bra klubb å jobbe i, hvor støtten er stor og tålmodigheten ganske langvarig.

Penger strømmer fortsatt inn i klubben, og selv om Glazer-eierne aldri vil bli populære så er de blitt stabile eiere. Inntektene er store, og de er villig til å betale dyrt for de beste spillerne. United er ikke et Real Madrid, med en president som bryr seg i alt, også laguttaket. Dette er heller ikke Barcelona, hvor fansen går amok om klubben spiller tre kamper uten seier, men sammen med Barcelona og Real så er United en av verdens tre største klubber.

Vi har nå tre sesonger med underprestering bak oss, og vi sliter også i den fjerde selv om klubben ansatte manageren 85 prosent av supporterne ønsket. Det er fortsatt nok av tid til å snu situasjonen på, men det er få bevis på at så kommer til å skje.

Jeg skriver dette før en flytur til Istanbul og torsdagens kamp mot Fenerbahçe. Noen supportere mener at Europa League ikke bør tas særlig seriøst, og at United som klubb kun bør jakte på Champions League.

Vel, da er det på tide å våkne opp og innse at laget vi holder med ikke er i nærheten av det nivået. United ser heller ikke ut som en gullkandidat i ligaen, og da bør man satse det man kan på å vinne de tre andre trofeene som kan vinnes.

Powered by Labrador CMS