– Cleverley er ferdig

Denne saken står å lese i siste utgave av United-Supporteren, og er således kun tilgjengelig for Supporterklubbens medlemmer.  Dersom du ikke allerede er medlem, men ønsker tilgang til denne og lignende saker, kan du melde deg inn ved å følge denne linken.

AV: Andy Mitten

Ved sesongslutt vil fem unge Manchester United-spillere stå uten kontrakt. Tyler Blackett, Paddy McNair, Jesse Lingard, Reece James og Andreas Pereira, sto fra 1. januar fritt til å prate med klubber i utlandet – og skrive under på intensjonsavtaler for neste sesong dersom de skulle ønske det. James Wilsons kontrakt strekker seg lenger, og det samme gjelder for Adnan Januzaj.

Agenten til Pereira, den Brasil-fødte belgieren som kom til United i 2011, har allerede loddet stemningen hos klubber i Belgia og Nederland. Også andre agenter forhører seg med potensielle klubber, fordi de må gjøre det som er riktig for sine klienter.

United kan komme til å miste alle disse spillerne uten å få noe igjen for dem. Spillerne selv (og agentene) håper på nye kontrakter, og det har vært ført forhandlinger med Blacketts agent.

I United, en klubb i gjennomgripende endring, nøles det imidlertid med å tilby nye avtaler med spillere hvis status ennå ikke er klart definert.

Før han tilbyr kontrakter, må Ed Woodward vite om noen av disse spillerne har en fremtid på førstelaget. Har Louis van Gaal bestemt seg med hensyn til dem som trolig ikke hadde vært i nærheten av førstelaget om det ikke var for skader? Tatt i betraktning hvor unge og uerfarne de er, har de gjort det bra.
Skader på etablerte spillere og det faktum at United ikke hentet flere forsvarsspillere i sommer, førte til at de fikk sin ilddåp i ligakamper istedenfor å bli matchet mer forsiktig i Ligacupen. Alle sammen har vist potensial, og alle har de gjort sine tabber. Av de to som med størst sannsynlighet får bli, må Manchester-gutten Blackett kutte ut sin tendens til å slå langpasninger. Han bør heller jobbe med konsentrasjonen sin og posisjoneringen. Men han har gode holdninger og han har trent på dager han har hatt fri.

Nordirske McNair har spilt mer enn noen av de andre, og resultatene med ham på laget har vært gode. Likevel, han ble byttet ut i første omgang mot Southampton. Han har sine øyeblikk hvor han gjør feil, og han kommer til å gjøre mange flere; slik er det med ungdommer som får sjansen. Like fullt er det overraskende at vi – så tett opp til kontraktenes utløp – ennå ikke vet noe om spillernes United-fremtid.

Klubben har pratet penger med noen. Kontraktene som tilbys er imidlertid beskjedne; ja, langt mer beskjedne enn det man gjerne forventer for en førstelagsspiller, om han er aldri så ung.
Tom Cleverley, med sine £30.000 i uken, er for tiden den lavest betalte førstelagsspilleren i United, men han er utlånt til Aston Villa og kommer aldri til å spille for United igjen. Noen av ungdommene som her er nevnt tjener £2-3.000 i uken.

Det vil bli veldig vanskelig for dem å oppnå kontrakter som ligger på Cleverleys nivå, og nettopp dette er en kilde til strid for unge spillere. Men hvorfor skulle en som har færre enn 15 kamper i beltet bli behandlet som om han var førstelagsinventar?

Karrieremuligheter fremfor penger

United mener at spillerne bør la seg motivere av utsiktene til å bli førstelagsspillere, heller enn av penger. Sir Alex Ferguson pleide å fortelle unge spillere at alt ville ordne seg økonomisk så snart de kom seg inn på førstelaget. Han likte det ikke når spillere ba om mer penger, og om de likevel gjorde det, måtte noen av dem forlate klubben.

Nittitallsbacken Ashley Westwood oppsøkte Ferguson og fortalte freidig at han var blitt tilbudt tre ganger så mye av Crewe Alexandra. Da svarte Ferguson at han bare kunne dra. Westwood ble sjokkert; han trodde at fremtiden lå i United. Deretter gjorde Ferguson livet hans så surt som han kunne, ved å kreve mer penger for ham enn Crewe hadde råd til å betale.

Ødegaard ja, superlønn nei

I United råder fortsatt tanken om at man kun vil ha spillere som virkelig ønsker å spille for klubben. Man ønsker ikke leiesoldater; oppfatningen er at slike heller drar til Manchester City.
Derfor pratet de mer enn gjerne med Martin Ødegaard, men uten å være beredt til å sprenge banken for å få ham. United ville hatt råd til det, men vil kun ha førstelagsspillere på store kontrakter.
Like fullt sløses det mye. Anderson tjener £80.000 i uken, mens Wilfried Zaha, som aldri fikk spille fordi David Moyes og Louis van Gaal ikke syntes han var i nærheten av god nok for United, også var på en stor kontrakt.

Likevel er det minst to sider av en sak. Hva hvis du er 20 år gammel og har spilt reservelagsfotball i to år? Du tjener £1.500 i uken og blir tilbudt £3.000 for å spille førstelagsfotball i en Championship-klubb. Eller i en Premier League-klubb, slik tilfellet var for Tom Lawrence da Leicester tilbød ham kontrakt få uker etter at han hadde fått sin debut under Ryan Giggs. Reece James’ bror, Matty, er fast innslag hos Leicester. Kunne noen klandre Reece om han ønsket å følge sin bror?

Flaks, uflaks og tilfeldigheter

Spillere trenger også flaks. Under David Moyes, imponerte Jesse Lingard på turen til Det fjerne østen. Denne sesongen startet han til og med åpningskampen mot Swansea, hvor han pådro seg en alvorlig skade. Først ganske nylig var han tilbake. Han er 22 år gammel nå, ikke 18. Hvordan skal han komme seg inn på Uniteds midtbane?
Noen er realistiske nok til å innse at fremtiden deres ikke ligger i United.

Hulls James Chester, som en gang var i United, fortalte meg følgende: – På grunn av Nemanja og Rio, det beste defensive samarbeidet Premier League har sett, visste jeg at det ville bli vanskelig å spille meg inn på førstelaget.
– Jonny Evans spiller også i min posisjon, og da Chris Smalling ble hentet for £10 millioner ble jeg dyttet enda lenger bakover i køen. Skader gjorde det ikke lettere; men jeg lærte noe nytt på trening hver eneste dag.

Chester dro og har altså lyktes. Nå er han fast inventar på Steve Bruces lag.

– United feilvurderte

Fotballspillere kommer til et punkt hvor de får øynene opp for pengene som tilbys. De blir fristet av bedre tilbud annetsteds fra. Det beste eksempelet er Paul Pogba i Juventus. Etterpåklokskap er en vidunderlig egenskap når man ser den franske midtbanespillerens nåværende situasjon.

United tok feil, men da han var i klubben var det ikke åpenbart at han ville bli den stjernespilleren han har blitt. Han spilte for reservelaget og United ønsket å gjøre ham til klubbens overlegent best betalte reservelagsspiller ved å gi ham en ukelønn på £20.000. Juventus tilbød ham kontrakt til en verdi av mer enn det dobbelte. Torino-gigantene tilbød ham også førstelagsfotball. Det kunne ikke United gjøre. Så, veiledet av en skruppelløs agent som også sørger for Zlatan Ibrahimovic, dro Pogba sin vei.

– Bare de færreste slår til

United vil ikke ha godt betalte reservelagsspillere. Reservene har ingen verdi å tilby klubbens bunnlinje. Kun et tresifret antall mennesker dukker opp for å se dem i aksjon, og sannsynligheten taler for at 90 % av dem ikke vil klare å slå igjennom på førstelaget. Til og med fremstående reservelagsspillere som Gerard Pique, Giuseppe Rossi og Pogba fikk tillatelse til å forlate klubben. Det var heller ingen protester å høre da de gjorde det.

Selv om unge spillere skulle slå igjennom, slik Adnan Januzaj gjorde det forrige sesong, kan lykken brått snu. Januzaj har knapt vært med denne sesongen. Moyes, mannen som ga ham sjansen, ville ha elsket å hente ham til Real Sociedad på lån, men det hersker fortsatt et anstrengt forhold mellom Moyes og United.

Superstjerner versus unge talenter

Ed Woodwards holdning er at det skal kjøpes anerkjente spillere og store navn i alle posisjoner, slik Real Madrid gjør det. I tillegg skal ungdommer få sjansen. Men hvordan skal en ungdom kunne konkurrere på likefot med verdens beste spillere?
Da en lignende politikk ble utprøvd i Madrid for et tiår siden, det såkalte «Zidanes y Pavones», mislyktes man, rett og slett fordi «Pavonene» ikke var særlig gode.

Og hva hvis McNair og Blackett får ny kontrakt? United er fortsatt på leting etter en – kanskje to – midtstoppere. Spillerne United da kjøper vil gå rett inn på førstelaget. Da vil mulighetene bli ytterligere begrenset for de unge. Kanskje får de det bedre i mindre klubber hvor de får spille fotball hver eneste uke.

Det er slett ikke enkelt, men det trengs en balanse mellom på den ene side å fylle laget opp med superstjerner, og på den andre å videreføre Uniteds tradisjoner med å frembringe unge spillere, noe fansen elsker.